![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
BOK Jayne Anne Phillips, Skilpaddetjernet
Oversatt av Ingrid Haug
Roman, 383 s
Aschehoug
En roman om oppvekst og opplevelser som forandrer en for livetAlle som har sett mye skrekkfilm vet at noe av det farligste man kan gjøre er å dra på utflukt, eller leir ut i skogen. Høye konsentrasjoner av vill vegetasjon virker ofte tiltrekkende på psykopatiske massemordere, ikke før har man fått varme på primusen og oppdaget at myggsprayen ligger igjen hjemme, så klyver fryktelige farer ut av buskene. Jayne Anne Phillips' Skilpaddetjernet ligger lagelig til for filmatisering, ikke fordi boken er en skrekkroman, men fordi den har alle ingrediensene i seg; barn, hovedsaklig speiderjenter, en religiøst forstyrret mann, en vaskeekte psykopat med flere liv på samvittigheten, masse trær og annen skummel natur, og sist, men ikke minst, rikelige doser grøss både på det fysiske og det psykologiske plan.
Skilpaddetjernet er en roman som formelig sitrer i spenning på mer enn ett nivå, oppgjøret med åtte år gamle Buddys psykotiske far representerer bare et spenningselement blant mange. I sentrum for handlingen står Buddy, søstrene Lenny og Alma på henholdsvis femten og tolv år, deres to venninner Cap og Delia, og den enigmatiske Parson, en religiøs fanatiker som har sittet inne sammen med Buddys far. Buddys verden faller i grus når faren slipper ut av fengsel og kan tyrannisere hans og morens liv. De fire jentene bærer alle med seg viktige, ofte vanskelige spørsmål fra hverdagen utenfor speiderleiren. Eller ditto svar, Alma har fått erfare hvor vanskelig det kan være å være en betrodd, å vite mer enn man egentlig vil om spenningene i andre menneskers liv. For Lenny og Cap innebærer denne sommeren en gryende seksuell oppvåkning, hvor ungutten Frank, som Shelter-leirens eneste mannsperson bortsett fra lille Buddy, får en magnetisk tiltrekningskraft. Lenger inne i skogen våker Parson over alt som finner sted rundt Skilpaddetjernet, et sted av dyp betydning for samtlige.
Parson er utvilsomt en av romanens mest fengslende karakterer, mannen er foruroligende gåtefull; er han en sinnsyk religiøs fanatiker som kan være farlig? Eller er han en misforstått engel som vil redde de andre fra en fryktelig skjebne? Litt etter litt kastes det lys over denne mystiske mannen og hans misjon i skogen. Gjennom utstrakt bruk av presens i partiene hvor Parson står i fokus - mens historien forøvrig er fortalt i preteritum - skapes en språklig stemning som fremhever og distanserer ham i forhold til de andre karakterene.
Phillips skriver meget godt, hun går ubesværet ut og inn av bokens ulike protagonister, språket og fortellerstilen er nyansert og forandrer seg ut i fra hvem som står i fokus. Karakterene er helstøpte og overbevisende, man skal være meget blasert for ikke å engasjere seg sterkt i for eksempel Alma og hennes opplevelse av verden rundt henne. Naturlige tankesprang og rene retrospektive partier belyser på en vellykket måte personenes bakgrunn, både hendelser som ligger langt tilbake i tid og opplevelser rett forut for disse sommerukene. Phillips samler på dyktig vis trådene og gir leseren en stadig bedre forståelse av karakterene etterhvert som fortellingen utvikler seg. Det eneste jeg føler blir hengende litt i luften er et nattlig stevnemøte mellom Lenny, Cap og Frank ved Skilpaddetjernet, episoden berører jentene så sterkt at den hadde fortjent en oppfølgning på et senere tidspunkt. Litt skuffende er det også at jentenes videre opplevelser etter oppholdet i Shelter-leiren kun belyses gjennom Lennys postkort til Buddy.