Noter

Deutsche Grammophon byr på desemberplater, og her er mye verdt å merke seg. Det demokratiske, eller kanskje heller sosialistiske Orpheus Chamber Orchestra der alle musikerne er like mye verdt har tatt for seg Richard Strauss to sonatiner for 16 blåsere, From an Invalid's workshop og Happy Workshop. Begge verkene stammer fra årene 1943-45 og har det til felles at de er svært sjelden spilt. Selv om de kom til i krigsårene, er verkene lyse og lette. Komponisten anså dem for å være en slags selvterapi, slik at han ved hjelp av dem kunne tvinge de tunge tankene om krigen vekk.

Claudio Abbado har grepet fatt i Bruckners femte symfoni og nå får vi en live-versjon med Wienerfilharmonkerne. Kritikerne var fra seg av begeistring over selve konsertfremførelsen, og trakk frem Abbados følelse for sydlandsk lynne og sangbare passasjer i Bruckners musikk. Det er originalversjonen fra 1875-78 de fremfører.

Hagen-kvartetten henter sitt navn fra hele tre av medlemmene, og de er ute med Robert Schumanns klaverkvintett op.44 samt hans strykekvartett op.41. Kvartetten mener Schumanns verk for slik besetning er urettferdig undervurdert, og har tatt første steget på veien til en komplett innspilling av dette kammermusikalske materialet.

Kremerata Musica har selvsagt mye med fiolinisten Gideon Kremer å gjøre, og han har tatt med seg musikere som klarinettisten Sabine Meyer, pianisten Oleg Maisenberg, bratsjisten Veronika Hagen og cellisten Clemens Hagen for å gjøre et uvanlig og spennende repertoar. De byr nemlig på Mahlers klaverkvartett, Weberns kammermusikk, Bergs adagio fra en kammerkonsert for klaver og fiolin, samt rosinen i den kammermusikalske pølsen, nemlig verdenspremieren av Schönbergs tidlige verk i d-moll for fiolin og klaver på plate.

Bachs musikk lar seg absolutt spille på klaver også, det har ikke minst Deutsche Grammophon-artister som Pogorelich bevist. Nå får vi Bachs første partita, hans engelske suite nr. 3 og hans franske suite nr. 2 med Maria Joao Pires ved flygelet. Det er hennes første Bach-plate for den gule labelen, og musikken i seg selv er jo intet annet enn mesterlig, så jeg ser frem til å lytte til hennes tolkning av den.

Litt nærmere våre egne trakter når fiolinisten Anne-Sophie Mutter gjør en ren Sibelius-plate. Hun har valgt ut fiolinkonserten, selvsagt, men byr dessuten på to serenader og en humoreske sammen med Staatskapelle Dresden og dirigenten André Previn. Komponisten beskrev selv sistesatsen i fiolinkonserten som en danse macabre over det finske ødeland, men det blåser Mutter i, for hun behersker enhver teknisk utfordring, og er i en klasse helt for seg selv som toppfiolinist.

Musikk uten bilder er flott, for da kan du lage dine egne. Men det kan jo være greit å se litt også, særlig når det gjelder aktuelle Ringen, Wagners musikkdramatiske hovedverk. Her kan du få den på video fra Metropolitain med James Levine som dirigent, Das Rheingold, Die Walküre; Siegfried og Götterdämmerung. Siegfried Jerusalem er en av de sentrale sangerne, Matti Salminen og Jessye Norman er også med.

-min.

Noter

Artikkel automatisk generert, 13/12-95, kl. 23.51 redaksjon@morgenbladet.no Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.

Artikkel automatisk generert, 13/12-95, kl. 23.51 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.