BOK: Slavenka Drakulic, Hvordan vi overlevde kommunismen - og kunne le av den 159 sider, PAX forlag

Stereotyper og klisjeer

Slavenka Drakulics «Øst-Europa» er ugjenkjennelig. Det man gjenkjenner er det briter gjerne kaller «noe dritt for det amerikanske markedet.»

Og riktignok møter leseren en erfaren journalist med et høyt ambisjonsnivå som i bokens nitten bidrag prøver seg på å fremstille fenomenet Øst-Europa, hva det nå enn måtte innebære som tar utgangspunkt i kvinners hverdag. Fint det. For Drakulic påpeker i innledningen at «øst- europeisk politikk ikke er en abstrakt idé, men en mektig kraft som innvirker på folks hverdagsliv.» Og hvilken politikk gjør det ikke? Slike generaliseringer og søkte virkelighetsiscenesettelser kan sikkert en avisleser nøyes med, disse banale historiene er sikkert bra avisstoff, men er drøy lesning mellom to permer.

Boken åpner med et brev Drakulic skriver til utgiveren og takk til dem som muliggjorde bokens utgivelse. Gloria Steinem og Mary Cunnane, redaktør i Norton, Kate Mosse, redaktør i Hutchinson. For deretter på storforfatter-manér å sitere György Konrad «To Cave Explorers from the West.»

Og Konrad er bokens eneste litterære høydepunkt, som med noen få linjer

sier mer om «Øst- Europa» enn Drakulic makter på 159 sider.

Drakulic vet hvem hun henvender seg til i denne boken - til et nyhets- og sensasjonssugent amerikansk publikum med sin fremstillingsmåte og den autoritære holdningen til en som skal opplyse det store publikum om årsaken til kommunismens fall. Og se her: «Jeg skulle holde et foredrag om samme emne «Kvinner i Øst- Europa». Men før jeg begynte talen, tok jeg frem et sanitetsbind og en Tampax. Jeg holdt dem høyt opp i luften og viste dem til forsamlingen. «Jeg er nettopp kommet fra Bulgaria,» sa jeg, «og tro meg, kvinner der har hverken sanitetsbind eller Tampax - det har de faktisk aldri hatt. Det har heller ikke kvinner i Polen eller Tsjekkoslovakia, og langt mindre i Sovjetunionen eller Romania. Dette holder jeg for å være ett av bevisene for hvorfor kommunismen mislykkes, for selv etter sytti års eksistens maktet den ikke å innfri halve befolkningen primærbehov.»

For deretter å fortelle leseren at forsamlingen ble «forskrekket med det samme. Dette hadde de ikke regnet med. Ikke ved en seriøs konferanse der man ventet seg teorier, analyser, konklusjoner - ord, ord, ord.»

Eller når Drakulic refererer til tabloidpressens yndlingsoppslag, som da hun etter Ceausescus fall leste i en avis historien om mannen som spiste den første bananen i sitt liv. «Han var en eldre mann, en arbeider, og han sa blygt til reporteren at han hadde spist hele bananen, med skall og det hele, for han visste ikke at den skulle skrelles… Det smakte godt, sa han…» og alt i den duren.

«Hvis ikke kommunismen strandet på brød og melk, så gjorde den det i hvert fall på jordbær. Den største overraskelsen var friske jordbær… i Polen og Jugoslavia får man jordbær bare om våren. Vi kjøpte dem til barn, eller når vi besøkte en syk slektning, så dyre var de. Og her - helt plutselig - jordbær. I dette øyeblikket representerte de hele forskjellen mellom vår verden og denne, så fremmed og ubehagelig rik.

Ikke nok med at man så dem midt på vinteren. Man hadde råd til å kjøpe dem.»

I USA går Drakulics tanker til venninnen Jasmina som elsker sveitsisk sjokolade, tyggegummien datteren er vill etter og på «mitt eget jeg som fortsatt blir like forvirret av alle ostesortene som står utstilt foran meg.» Drakulic fullfører denne klagesangen ved å berette om hva Jevgenij Jevtusjenko hadde å fortelle i Literaturnaja Gazeta i 1989. Om en kolkhoz- kvinne som besvimte i en butikk i Øst-Berlin bare fordi hun så tyve pølsesorter.

Og når man leser slike stereotyper og klisjeer, når leseren konfronteres med Drakulics tanker som hun ambisiøst opphøyer til postulater, vel vitende om at slike sensasjoner i avisformat selger bra, især hvis man finner dem mellom to permer… Man ler ikke av dem - man grøsser.

JASMINA KADRIC

Artikkel automatisk generert, 13/12-95, kl. 23.51 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.