BØKER: Gunvald Hermundstad: Østenfor sol og vestenfor måne Psykoanalytiske tolkninger av nordiske og germanske eventyr, sagn og myter. 176 sider Spartacus Forlag Egil Sundland: «Det var en gang… et menneske» Tolkninger av Asbjørnsen og Moes undereventyr som allegorier på menneskelig innsikt og erkjennelse. 160 sider Cappelen Akademisk Forlag/ LNU

Eventyrlig

Det var en gang…begynner eventyrene. Man legger fornuften og rasjonaliteten til side og forbereder seg på de mest fantastiske begivenheter, troll, prinsesser, forvandlinger, grusomme og bestialske handlinger - og en lykkelig slutt. Men hva inneholder egentlig eventyrene av mulige dybder?

Østenfor sol og vestenfor måne tolker eventyrene i et psykoanalytisk perspektiv. Forfatteren, Gunvald Hermundstad, er psykoanalytiker og har brukt eventyr, sagn og myter i behandling av pasienter. Hermundstad skriver følgende: «Det som en psykolog får høre i pasienters frie assosiasjoner, fantasier og drømmer er scener som uttrykker de samme motivene som vi finner i de mytiske fortellingene.

Som våre drømmer kan også eventyrene handle om å realisere forbudte ønsker. Et samfunn er bygd opp av normer, regler og tabuer. For at et samfunn skal overleve, behøver man sikkerhetsventiler hvor det forbudte og tabubelagte blir berørt, i en omdiktet form. På samme måte som en psykoanalytiker vil tolke en drøm, kan også eventyrene tolkes. Freud var opptatt av Ødipusmyten, og Hermunstad mener at det gis rom for å tolke en gutt eller pikes forelskelse i mor eller far gjennom folkeeventyrene. Essensen i Ødipuskomplekset er den lille guttens ønske om å gifte seg med sin mor, og angsten for at faren skal kastrere ham på grunn av dette ønsket. I eventyrene kan guttens positive forhold til far forestilles av den vise gamle mannen som gir gutten råd, og det negative av trollet som han må drepe.

I eventyret De tre prinsesser i Hvittenland forteller en gammel mann til gutten at han må gå inn til trollet og la seg piske, etterpå skal han smøre seg inn med en salve som henger på veggen, ta sverdet ved siden av - og drepe trollet. Etter å ha blitt pisket av tre troll og drept dem etterpå, kan han gifte seg med den yngste prinsessen, som var fanget under sanden i Hvittenland. Denne og flere kamper må gutten gjennom for å bli voksen og overføre sin første kjærlighet til mor - til en kvinne på hans egen alder. Hans incestuøse kjærlighet må omformes til sunn kjærlighet.

Boken har også et kapittel kalt Rødhettes vei som er en psykoanalyse av kvinneligheten. Blant annet blir hennes røde hette et symbol på seksualitet. Freudiansk drømme-psykologi forbinder vanligvis en kappe med spirende seksualitet. På Østenfor sol og vestenfor månes vaskeseddel står det at forfatteren ønsker at boken skal være et bidrag til kjønnsrolledebatten. Som fagbok utgjør den et trekantdrama: i hovedrollen finner man eventyr, sagn og myter, forfatteren tolker, og som verktøy bruker han først og fremst psykoanalysen. Han legger stor vekt på Freuds omdiskuterte kastrasjonstema og begrunner sine tolkninger godt.

Et av bokens mest interessante momenter er sammenhengen mellom sagn, eventyr og myter - og drømmer. En formmessig og strukturell likhet, som bunner i et slektskap fra vår underbevissthet.

Et spørsmål mange forskere engasjerer seg i, er nettopp eventyrenes opprinnelse. Hvordan kan det ha seg at svært like eventyr eksisterer omtrent over hele verden? Både Østenfor sol… og Egil Sundlands Det var en gang… et menneske tar opp den russiske eventyrforskeren Vladimir Propp, som har utarbeidet en teori om eventyrenes funksjon. Omgivelsene og figurene i fortellingene kan være svært forskjellige, men eventyrets funksjon er den samme. Kanskje kan funksjonen beskrives som den psykologiske konflikt og løsning. Et klassisk eksempel er helten fra en laverestående klasse som lurer samfunnets undertrykkende elementer. Som Askeladden i Norge. I Kina kjemper han mot en drage, her møter han et troll i fjellet. På en måte kan man si at Askeladden er hovedpersonen i Sundlands Det var en gang… et menneske. Sundland vil vise hvordan eventyrene kan leses ut fra et eksistensfilosofisk perspektiv. Blant annet skriver han om Heideggers begreper om egentlig og uegentlig væren. Egentlig væren i betydningen at ting og mennesker ikke er midler til å oppnå noe, men mål i seg selv. Det er kanskje nettopp den siden som er den mest karakteristiske ved Askeladden. Alt det som hans eldre brødre Per og Pål spaserer forbi med et fnys, undersøker Askeladden med nysgjerrighet. Askeladden er opptatt av verden omkring seg og tar den i bruk. Han deler nisten sin med den gamle kjerringa han møter på veien, tar med seg en død skjære og går etter lyden av en hoggende øks inne i skogen. Hans nysgjerrighet gir ham de nødvendige magiske hjelpemidler - som gjør at han alltid lykkes, i motsetning til sine arrogante brødre. Sundland mener at eventyrene er allegorier på veier til menneskelig innsikt og erkjennelse. Målet er å bli et helt menneske gjennom prosesser som er smertefulle, men nødvendige. I motsetning til Hermundstad, som er opptatt av Freud, legger Sundland mer vekt på Jung, eksistensfilosofien og religiøsiteten i eventyrene. Han vil vise hvordan verden er full av muligheter og at eventyrene er viktig til alle tider - og ikke minst for det moderne mennesket. Eventyrene tar opp allmennmenneskelige problemstillinger, men er skapt i en tid som ytre sett ikke ligner vår egen - og budskapet er kodet. Eventyrene er fulle av symbolske hendelser som i første omgang forstås intuitivt. De er fortellinger, ikke bare for barn - dybdene og perspektivene er så mange at det sikkert kunne vært skrevet et uendelig antall bøker om dem.

Både Østenfor sol og Vestenfor måne og Det var en gang…et menneske forteller noe om menneskesinnets og vår folkelige kulturarvs rikdom.

TIRIL BRYN

Ill: Lasse Kolsrud

Artikkel automatisk generert, 13/12-95, kl. 23.51 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.