Døråpning/lukking: Handelspolitikkens skiftende uttrykk

Under president Clinton er det amerikanske handelsdepartementet blitt vitalisert. Nå ønsker republikanerne å legge det ned. Samtidig blir offentlig handelspolitikk stadig viktigere her hjemme. Av Kristian Elster

«Det som er godt for General Motors er godt for USA», skal daværende amerikanske forsvarsminister Charlie Wilson ha sagt på 1950-tallet. Om han virkelig sa det strides de lærde. Uansett ble utsagnet av mange, ikke minst i Norge, brukt som et skrekkens eksempel på amerikanske kapitalismen. Her hadde den med egne ord avslørt seg selv.

I dag ville ingen reagere på en slik uttalelse. Da statsministeren tidligere i høst dro til Kina med en flokk norske næringslivsledere på slep var det nettopp med bakgrunn i denne filosofien: Det som er godt for Kværner, Norsk Hydro og Statoil forutsettes å være godt for Norge. Døråpnerfunksjonen er i dag noe av det viktigste norske statsledere i utlandet kan foreta seg, enten det er kongeparet på USA-besøk eller statsministeren i Kina eller Indonesia. Endog er det slik at Gro Harlem Brundtland i dag får kritikk for at hun legger for mye vekt på dette, og ikke fremsier tilstrekkelig sterk kritikk om menneskerettighetsbrudd i landene hun besøker.

Innblanding

Også i USA har denne tankegangen fått et oppsving med Clinton-administrasjonen. Riktignok er det ikke noe nytt at amerikansk utenrikspolitikk tilgodeser amerikanske selskaper. Midtøsten-politikken har for eksempel i et halvt hundreår vært innrettet på å favorisere amerikanske oljeselskaper generelt. Det nye er at det amerikanske handelsdepartementet i langt større grad enn tidligere søker å skaffe amerikanske selskaper kontrakter i utlandet. Gjennom tiår har handelsdepartementet hovedsakelig vært beskjeftiget med å forsvare det amerikanske hjemmemarkedet. Mest oppmerksomhet har forsøkene på å begrense japansk bilimport fått, men dette er bare et av mange eksempler på at handelsdepartementet har sett det som sin hovedoppgave å føre en proteksjonistisk politikk.

Clinton og hans handelsminister Ron Brown har endret på dette bildet. Clintons valgkamp i 1992 var et ensidig kjør på problemene i amerikansk økonomi. Best kom dette til uttrykk ved et oppslag på valgkamp-hovedkvarteret med teksten: «The economy, stupid!». All oppmerksomhet skulle vies økonomien.

I Clintons regjeringstid har denne prioriteringen manifestert seg i større vektlegging av handelspolitikken fremfor tradisjonell utenrikspolitikk. Resultatet er at amerikansk utenrikspolitikk er blitt langt mer omfattende enn tidligere. Der USA under Den kalde krigen var mindre opptatt av andre lands innenrikspolitikk så lenge et land befant seg på «den riktige siden», krever den nye politikken at en i langt større grad enn tidligere blander seg inn i andre lands indre anliggender. Japanske sikkerhetsinstrukser for biler blir viktigere enn japansk sikkerhetspolitikk.

Også i direkte promovering av amerikanske selskaper utenlands har Ron Brown og hans departement markert seg. CIA er blitt grepet i industrispionasje i Frankrike til fordel for et amerikansk selskap. I Brasil har handelsdepartementet gjennom trusler om å avsløre korrupsjon sikret amerikansk industri en gigantisk telekommunikasjonskontrakt. Dette er bare de sensasjonelle toppene av Browns næringslivsdiplomati.

Snudd på hodet

Nå har imidlertid det republikanske flertallet i kongressen rettet sterke angrep mot handelsdepartementet. I republikanernes såkalte «kontrakt med Amerika» er et av målene at handelsdepartementet skal nedlegges. Tankegangen er at departementet representerer et unødvendig offentlig inngrep i den frie kapitalismen. Markedet skal få styre. Mer subtilt kan forslaget sees som et ønske om å føre dagens interaktive og kompliserte verden tilbake til en enklere fortid. Ved å fjerne symptomene tror en å kunne avskaffe virkeligheten.

Uansett bør republikanernes forslag være en tankevekker for alle de europeere som i tiår har kastet seg over salig Charlie Wilsons utsagn. I dag er det de mest hjerterå kapitalistene som angriper hans teses operasjonelle synliggjøring, mens det norske sosialdemokrati trykker døråpningsfunksjonen til sitt bryst. Slik kan historien etter noen tiår bli snudd på hodet.

Artikkel automatisk generert, 13/12-95, kl. 23.50 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.