Jegere og samlere: Priser informasjonens hurtighet

Byråer som finner, sorterer og «foredler» informasjon for kunder er på vei til å bli en ny vekstbransje. Hurtig tilgang på informasjon kan bety være eller ikke være for en bedrift, mener direktøren i Observer Norske Argus. Av Olav Anders Øvrebø

Avisklipp høres umiddelbart ut som en temmelig sedat bransje, men det er i ferd med å endre seg. Samtidig med at Norske Argus i år er kjøpt opp av svenske Scribona, som driver tilsvarende virksomhet i Sverige og Danmark, har flere av de tunge skandinaviske mediekonsernene fattet interesse. To nye selskaper - Imedia Norge, eid 50-50 av Schibsted (gjennom Aftenposten) og svenske Kinnevik, og Mediaklipp (en allianse mellom J.W. Stenersens forlag og Telenor) - skal forsøke å ta noe av markedet, som i dag er på rundt 50 millioner kroner.

Hvorfor denne interessen for en liten og hittil temmelig ubetydelig markedsnisje?

Akselerasjon

På fagspråket heter nisjen medieovervåkning. Observer Norske Argus' (ONA) støvsuger norske aviser og tidsskrifter og følger med på utvalgte radio- og tv-programmer, for så å sende klipp eller korte resymeer til kundene. De finnes både i offentlig virksomhet og privat næringsliv.

- Det vi nå ser er at våre kunder i stadig større utstrekning ønsker at vi videreforedler dette materialet, sier administrerende direktør Rune Viermyr til Morgenbladet.

Han nevner et tenkt eksempel: Dersom konsernsjef Svein Aaser i Hafslund Nycomed skulle ønsket løpende oversikt over alt som sies og skrives om den mulige fusjonen med amerikanske Ivax, har ONA mulighet til å levere oppdaterte sammendrag så å si minutt for minutt (selvsagt elektronisk formidlet). På denne måten kan man få et raskt bilde av situasjonen i saken.

For bedrifter som vil holde seg orientert vil tilgang til hurtig og relevant informasjon medføre at et firma kan foreta raskere og bedre disposisjoner enn konkurrentene, mener Viermyr.

Profesjonell medieovervåkning sørger altså for en annen forutsigbarhet i innhentingen av informasjon. Det å få andre til å følge med for seg blir, ser det ut til, en metode for aktører til å holde seg på høyde med medienes akselererende hurtighet.

Konvergens

Det slår aldri feil: Uansett hvem man i dag snakker med i den voksende medie- og informasjonsbransjen - alt fra journalister og mediepolitikere til tele- og IT-eksperter, fra grafikere til folk på forretningssiden - kommer samtalen før eller senere inn på Internett.

- Vi kommer til å ha egne nettjegere, nettsurfere og lignende, sier Viermyr. Han merker stor interesse fra kundene, som inviteres til ONAs egen «medielab» for å lære om Internett og andre utviklingsfelter på informasjonssiden.

Slik er også denne markedsnisjen en del av Den Store Konvergensen. Og det er et fellestrekk til: På spørsmål om hvor ONA får sine kroner fra, svarer Viermyr som alle andre:

- Pr i dag er det de gamle tjenestene vi tjener penger på. Men vi har lagt opp et løp med hensyn til hvor stor del av vår omsetning som skal komme fra videreforedlet materiale.

Metatrend

Firmaet Elektronisk Informasjon i Forskningsparken i Oslo baserer seg som navnet tilsier på elektroniske kilder - først og fremst databaser - som suppleres med skriftlige/muntlige dersom det er nødvendig. Produktet firmaet selger er informasjonspakker skreddersydd for den enkelte bedrifts formål. Daglig leder Morten Løhre presiserer at medieovervåkning bare er en liten del av kildegrunnlaget for firmaet.

Løhre tror ikke veksten i informasjonsmarkedet først og fremst vil komme på medieovervåkningssiden. Men bransjen som sådan øker i omfang.

- Det er en metatrend at tjenestespekteret er den delen av økonomien som øker. Innenfor den igjen øker informasjon mest, sier Løhre.

Bedriftene ser at det å ha kunnskapen tidlig har verdi i seg selv, bemerker han.

Artikkel automatisk generert, 13/12-95, kl. 23.50 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.