God dag Thore Lie

I disse dager mottar alle politiske partier på Stortinget et brev fra Høyesterettsadvokat Knut Rognlien, hvor han krever en offentlig granskningskommisjon i Juklerød-saken. Bagrunnen er at KUF har innrømmet at det ikke fantes hjemmel i skoleloven for den tvangssentralisering som foregikk i småskolen på 50- og 60-tallet, slik Arnold Juklerød hele tiden har hevdet. - Dette er et viktig skritt videre, sier mangeåring Juklerødaktivist Thore Lie til Morgenbladet.

- God dag?

- Jaaa…Denne saken er såpass dyptpløyende, at vi opplever noen tilbakefall. Men i et større perspektiv ser vi at kurven peker oppover, og jeg er ikke i tvil om at Juklerødsaken før eller siden vil bli løst.

- Vi nærmer oss julen 1995, hva skjer i Juklerødsaken akkurat nå?

- KrF, ved Valgjerd Svarstad Haugland, har fattet interesse for å nedsette en granskningskommisjon. Svarstad Haugland har kontaktet Juklerøds advokat, høyesterettsadvokat Rognlien, og fått oversendt brevet fra KUF som dokumenterer at Juklerød hele tiden har hatt rett. Og nå mottar altså alle de andre partiene samme informasjon.

- Hva er det Juklerød hele tiden har hatt rett i?

- At Stortinget bevisst ble ført bak lyset i den såkalt «Skolesaken». Poenget er at departementet fra midt på 50-tallet og frem til 1970 bedrev tvangssentralisering av småskolen uten hjemmel i skoleloven. Ondet ble satt i gang av daværende statsråd Birger Bergersen, som var kirke- og undervisningsminister i både Oscar Torps og Einar Gerhardsens regjeringer.

- Og dette har departementet nå innrømmet?

- KUF har i et åttesiders brev av 11. august i år innrømmet at man ikke hadde hjemmel i skoleloven for den skolesentralisering som ble gjennomført. Brevet er undertegnet av ekspedisjonssjef Hanne Marit Jahr. Innrømmelsen kom etter uttallige purringer fra min side, og jeg fikk gåsehud over hele kroppen da jeg åpnet det.

- Og du mener at selve fundamentet i mistanken mot Arnold Juklerød faller bort i og med denne innrømmelsen?

- Ja, selvfølgelig. Det har vært den temmelig uheldige treenighet av politikere, rettsvesen og psykiatrien som har kneblet Juklerød i alle disse årene. Det som hele tiden har blitt fremhold er at Arnold har hatt «ukorrigerbare vrangforestillinger». Disse såkalte vrangforestillingene har handlet om at staten i sin tid bedrev tvangssentralisering av småskolen. KUFs brev viser med all mulig tydelighet at dette på ingen måte var vrangforestillinger, men selve sannheten.

- Hva er egentlig Juklerøds diagnose?

- Kverulant Paranioa 297.0. Og nullen står for at det er en religiøs type, i og med Juklerøds pietistiske sørlandsbakgrunn.

Og her er man inne ved noe av essensen i Juklerød engasjement. Han ønsker ikke mer fokus på seg selv og sin egen person. Det han blant annet tenker på er hva tvangsflyttingen har betydd for de hundretusenvis av involverte barn og barnefamilier, som har mistet lokalmiljøer og lokal tilhørighet på sentraliseringens alter.

- Men Juklerød ønsker faktisk at hans diagnose skal slettes fra arkivene?

- Ja. Men han ønsker at det skal komme som en naturlig konsekvens av et oppgjør med fortidens synder i Norge. Gjennom denne prosessen ønsker han også sin egen diagnose kjent død og maktesløs.

- Hvordan har responsen i offentligheten vært etter at KUFs brev kom på bordet?

- Rognlien sendte en pressemelding til NTB og NorPress, men ingen av dem tok den inn.

- Hvorfor?

- Fordi det er for farlig! Politikere, presse og offentlighet står i ledetog med hverandre…

- Det høres ut som en ganske fantastisk mistanke?

- Jeg mener for eksempel at rettssakene mot Juklerød har vært bestemt på forhånd. Vårt rettsvesen er bare rettferdig så lenge det ikke kolliderer med samfunnets interesser. Men Juklerødsaken er enda større enn Lilandsaken, fordi den impliserer hele toppsjiktet i samfunnet, ikke bare politi og rettsvesen.

- Men rettferdigheten vil likevel skje fyllest?

- Sneballen rikker på seg nå. Når den begynner å rulle vil den ikke stanse før hele Juklerødsaken sprekker.

PåL MATHIESEN

Artikkel automatisk generert, 01/12-95, kl. 17.23 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.