Medier: Isolasjonens gleder og sorger

Bare tull, selvfølgelig, og øyeblikkelig gjennomskuet av alle som gadd høre på. De eneste dette skremslet fikk frem den kalde angsten hos, var de som personlig hadde masse å tape på folkets avslag - det vil fremfor alt si de vordende eurokratene som fikk avskåret avansementsmulighetene, og Brussel-fraksjonen blant journalistene som kunne frykte brutalt fall i interessen fra hjemmeredaksjonen for sine historier fra EU-byråkratiets irrganger.

Med rette, har det vist seg. Nyhetsredaksjonenes rørende omsorg for torskekvoter, Vestunioner og ECU-planer i forhandlingsprosessene frem mot EØS-avtalen og deretter medlemskapsavtalen, tok brått slutt 29. november 1994. EUs utvikling sluttet knapt å påvirke oss da, for gjennom EØS-avtalen er vi bundet til å godta det meste av det de blir enige om, men påvirkningen skjer gjennom langsiktige, dunkle prosesser som er mye vanskeligere å dramatisere enn en forhandlingsrunde eller valgkamp.

For Brussel-korrespondentene har avstemningsresultatet i hvert fall ført til at de må lete etter historier også andre steder enn i EU-hovedkvarteret. Det er da også noen av dem som har frigjort seg fra dokumenthaugene og fattet interesse for sosial misère i franske drabantbyer eller omveltninger i tysk politikk. Kanskje det avislesende og tv-seende publikum får bredere og bedre Europa-informasjon nå?

Dessverre er det ikke mye som taler for en slik optimisme. For det første er det langt mellom lysende reportasjer fra europeisk virkelighet i og utenfor EU, for det andre er det gode grunner til at vi faktisk trenger noen dokumentgravere og korridorgjengere i Brussel. Hvor kjedelig det enn måtte høres ut, er for eksempel sonderingene foran IGC-konferansen neste år viktige politiske prosesser som vi har god bruk for innblikk i. Hva IGC er? Akkurat.

Etter folkeavstemningen har norske medier redusert sitt Brussel-nærvær gjennom korrespondenter og utsendte, og flere korrespondenter står i fare for å bli rasjonalisert bort. Nedprioriteringen gjenspeiler sikkert også til en viss grad publikums ønsker.

Kanskje det var noe i ja-sidens isolasjonsskremsel likevel?

OLAV ANDERS ØVREBø

Artikkel automatisk generert, 01/12-95, kl. 17.22 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.