![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
hvitevare-butikker, var det to typer telenettverk som dominerte våre
private mediesfærer. Det ene var telefonnettet. Det andre var
kabel-TV-nettet. Med det første kunne man kommunisere sosialt, med det andre
kunne man zappe mellom ulike (ihvertfall litt ulike) TV-stasjoner og
-programmer. Så kom Modemet inn i våre liv, og med dét et tredje nett, som
av mange ble sett på som en revolusjon av godt, gammelt merke: Et konkret
løfte om frihet, likhet, og brorskap, på tvers av landegrenser og
klasseforskjeller. Vi kunne nemlig kommunisere med hvem vi ville, skrive
hva vi ville, lese hverandres usensurerte meninger, og etablere en global
kontakt med helt fremmede mennesker. I tur og orden dukket de eldre mediene
opp i digitalt format på dette nettet: Boken, pressemeldingen,
tidsskriftet, fotografiet, avisen, filmen, radio. Og ikke minst: TV og
telefon.
For ikke lenge siden hadde jeg en telefonsamtale gjennom Internett med
noen amerikanske venner i Tokyo. Det var ikke så veldig vellykket, men de
påstod at de kjente igjen min norske aksent (noe som var flaut nok i seg
selv). Det mest tungvinte med dette eksperimentet var å koordinere det;
finne frem programvaren (som var gratis) og avtale tidspunkt. Med litt
rutine vil det nok gå bedre etterhvert. Det klart beste var prisen. Jeg vet
ikke hvilken takstsone Tokyo befinner seg i, men over Internett betaler
du lokaltakst uansett. Hvor lenge kan telefonselskapene sitte og se på
denne utviklingen?
Etter hvert som vår personlige bruk av datanett øker, vil løsningen med
modem og telefonlinje bli mindre og mindre tilfredsstillende. For å bruke
nettet som telefon bør man helst være tilkoblet hele tiden, og det er dyrt,
selv med lokaltakst. Og ikke er det særlig sosialt heller, hvis andre i
husholdningen vil bruke telefonen på gamlemåten. Løsningen kan ironisk nok
ligge hos kabel-TV-selskapene, som med sin teknologi kan gi oss en
Internett-forbindelse uten tellerskritt, som alltid er åpen. Det
Post-Modeme samfunn? Men selvsagt ikke gratis, det heller.
Og mens kabel-TV blir vår nye telefonforbindelse, så er Telenor blitt
innholdsleverandør, som det heter. Rollene byttes om, noe satsingen på
Origo, Telenors World Wide Web-sider, tyder på. Et annet tegn på dette
rollebyttet er Telenors nye nettilbud, hvor kundene blir tilbudt en
«read-only» tilkobling til Internett. Ingen email, ingen personlig
hjemmeside, men surf så mye du vil for kun kroner 0,93 per minutt. Et lite
skritt for Telenor, men et stort skritt for massemedia, som med dette kan
ønske det tradisjonelle publikum av tause konsumenter velkommen på nettet.
«Uten struper, uten stemmebånd og uten klage», som Rolf Jacobsen skrev i en
ganske annen sammenheng. Og dermed er vi tilbake til nullpunktet, hvor det
stadig er forskjell på de som sender og de som zapper.
«Cyberspace er frihet» heter det i Telenor-reklamen. Likhet og brorskap
har det alltid vært verre å markedsføre.