1998: Tele-frustrasjon og vekstdrømmer

Vennligst vent: Med forventninger om vekst inn i himmelen etter frislippet i 1998, flokker aktørene seg på det norske telemarkedet. Men et fritt marked krever forberedelser, og Telenors konkurrenter anklager myndighetene for manglende planlegging.

AV MARIT FORSETH

- Vi er mer opptatt av å hyre inn jurister for å tolke loven enn av nyskaping, sier Tor Helge Lyngstøl hos Oslo Energi Tele.

- Det er en grov undervurdering å tro at man automatisk trer inn i et fritt konkurransemarked straks man har klippet over teleliberaliseringssnora. Vi må få lov til å forberede oss. Vi må få vite hvilke betingelser vi får. Det holder ikke å få beskjed om pensum og lovlige hjelpemidler på selve eksamensdagen.

Blokkdannelser

Oslo Energi Tele er en av aktørene som vil ha sin bit av det voksende telemarkedet. Som netteier er selskapet også interessant som samarbeidspartner. De fleste teleselskapene er allerede medlemmer av en større internasjonal sammenslutning. Det betyr tilgang til internasjonale nett og stort apparat og kapital for å utvikle tjenester.

Men nykommerne mangler infrastruktur, som er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes. I dag utgjør linjeleie til Telenor opptil 70-80 prosent av kostnadene for en tjeneste. Derfor summer telemarkedet av konstellasjonsplaner. Omkvedet er at man regner med å ha funnet seg en eller flere partnere i løpet av kort tid. Tjenesteleverandørene trenger infrastruktur, fordi det er svært kostbart å bygge sin egen. Nettleverandørene er på sin side interessert i at andre utvikler tjenestene, fordi det tar tid selv å skulle bygge opp kompetanse på tjenester fra grunnen av.

Doblet marked?

Aktørene kjemper om et telemarked som i dag er på ca 20 milliarder kroner. Forventningene til økt vekst er høye, de mest optimistiske regner med en dobling i løpet av de nærmeste 5-6 årene, og samme vekstrate i årene som følger. Bare i løpet av 1996 og `97 skal flere hundre mennesker inn i næringen. Norge støvsuges for ekspertise.

Flere av partene har pengesterke organisasjoner i ryggen, som er rede til å legge ned store summer for å få fotfeste i markedet. Priskrigen mellom Telenor Mobil og Netcom blir rene småguttslagsmålet mot hva man kan vente seg ved en mer omfattende teleliberalisering. På verdensbasis ser man stadige fusjoner, med overgang fra nasjonale til internasjonale enheter som resultat. Store blokker som Concert, Atlas og Uniworld slåss om tele- og data-markedene, og om noen år er det ikke sikkert at det lenger finnes nasjonale televerk.

Får vi en modell som minner om dagens Rema 1000, Rimi og Prix-butikker, med det samme begrensede utvalg av hyllevarer til lav pris? Eller får vi kjeder som utfyller hverandre, og som også tilbyr varer for den mer kresne gane? Begge løsningene gir en billigere hverdag for brukerne, så da vinner kanskje de uansett.

Kabel og satellitt

Nye satellitt- og kabelbaserte nettjenester har vært mye i mediebildet i det siste. Tjenestene tilbys over kabel så snart loven tillater det, og over satellitt i nærmeste fremtid.

Fra neste høst kan det bli lovlig å tilby multimedia-tjenester over kabel. Det betyr ikke at man kan få video-on-demand på dagen. Kabelnettene må oppgraderes for å håndtere denne typen trafikk.

For å løse grunnleggende tekniske problemer og få erfaring med teletjenester, er det nødvendig å trene på forhånd, gjerne gjennom pilot-prosjekter. Oslo Energi Tele påpeker at det er sterkt konkurransevridende at det ikke får drive pilotprosjekter. Det betyr at selskapet kommer svært dårlig ut i forhold til Telenor den dagen monopolet oppheves. Enda dårligere stilt er energiverk i distriktene.

Verdiøkende tjenester

De nye teleoperatørenes styrke er at de er små i forhold til monopolisten Telenor. Det betyr at de kan foreta raske snuoperasjoner avhengig av f.eks. politiske vedtak, og at de kan satse kun på tjenester de mener er lønnsomme.

Hva disse tjenestene vil bli, er vanskelig å spå. Under den store telemessen Telecom'95 var den største overraskelsen at det ikke ble vist noen oppsiktsvekkende nyheter på tjenestesiden. Det virker som et vakuum har oppstått, som kanskje vil vare frem til liberaliseringen trer i kraft.

Men nye verdiøkende tjenester, flere av dem kjent fra andre land, vil bli lansert. Det gjelder bl.a. multimedia og skreddersydde løsninger for bedrifter i alle ledd av verdikjeden. Flere snakker om enkle versjoner av video-on-demand, billettbestilling, telebanktjenester, spesialbestilte nyheter og bildetelefoni. I hjemmene skal enkelte av tjenestene kunne betjenes fra fjernkontrollen på fjernsynet, mens mer avansert bruk krever PC. Det er også på tale å utvikle en spesialisert maskin som er en mellomting mellom de to, noe a là den franske Minitel.

Usikre prognoser

Hvor mye telemarkedet vil vokse avhenger av en lang rekke forhold, som holdningene til forbrukerne og politikerne.

Beslutninger om å ta i bruk telemedisin og fjernundervisning, bruk av tele- og datatjenester i skolen og i offentlige etater er alle faktorer som virker inn på veksten i næringen.

Forbrukernes vaner betyr minst like mye. Ifølge Statistisk sentralbyrå er Ola og Kari svært konservative i sitt forbruksmønster. Vi bruker like mye tid og penger på medier, reising, fritidssysler som for 15 år siden. Vi ser faktisk ikke mer på TV heller. Både PC, videospiller og mobiltelefon i hjemmet er av nyere dato. Men i gjennomsnitt bruker vi ikke mer penger på audiovisuelle hjelpemidler enn tidligere, vi har bare lagt om vanene noe.

Mange regner med at det er som innholdsleverandør på Internett det er penger å hente i framtiden. Men for at den elektroniske utgaven av f.eks. en avis skal slå an, er det en forutsetning at man behersker det nye mediet. Og fremdeles kan man risikere at forbrukerne til syvende og sist foretrekker papirutgaven. På samme måte ser man for seg en voldsom etterspørsel av video-on-demand, men kanskje foretrekker forbrukerne å gå i butikken og kjøpe en video i stedet? Eller ta en tur på kino? Et resultat av økt bruk av slike teletjenester, vil være at omsetningen i butikkene går ned. CD-plater kan kjøpes fra USA over nettet i stedet for i norske musikkforretninger. Veksten i tele-næringen vil i så fall skje på bekostning av den tradisjonelle handelsstanden.

Valget

Det er nå myndighetene har sjansen til å avgjøre hva slags telemarked vi brukerne kan boltre oss i eller mistrives i. Er det best for oss at Telenor er gullgutten med eplet i hånden? Er det bedre at utenlandske televerk bruker monopolpengene sine i Norge på å konkurrere ut norske bedrifter? Skal Telenor pålegges å skille ut infrastrukturen sin i et eget, uavhengig selskap? Skal alle og enhver få grave i Oslos gater? Å la være å velge er også et valg.

Bildetekst Donald-striper (Donald-bok side 185, markert med x):

Markedsmekanismer: Vil man i framtiden få 5 kabler inn til hvert hus og konstant graving i bygatene?