![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Pastor Arnfinn Clementsen ankommer fredag hovedstaden på sin turne «Norgeskampanjen 1995». Lederen for Karisma Senter i Stavanger mener tiden er moden for en ny reformasjon i gamlelandet, noe landets kommunestyrerepresentanter virkelig får merke i disse dager. Samtlige 12635 mottar nemlig Clementsens åndsverk «Norge tilbake til Gud», som er trykket i et antall på over 50000.
- Ja, så absolutt. Responsen på turneen har vært overveldende. Det er særlig gledelig for meg at bredden i oppslutningen har vært så stor, deltagelsen har strukket seg langt, langt ut over våre «egne rekker». At boken min så langt faktisk er solgt i 20 000 eksemplarer taler sitt tydelige språk.
- Hva er det du vil si?
- At Norge har en rik arv. Bibelen har vært nedfelt i landets lover, og det har vært gudsfrykt og respekt for Guds ord i folket. Men de siste årene har disse grunnleggende kvaliteter for en nasjon vært på vikende front. Denne trenden i vårt land må snus. En folkebevegelse av bønn og samfunnsansvar må komme - og tiden for dette er nå!
- Hva mener du med samfunnsansvar, et nytt politisk parti?
- Det er riktig at vi er opptatt av politikk. Men personlig har jeg ikke tenkt å stifte noe parti. La meg si det slik; vi er mer opptatt av å få kristendom inn i politikken - enn at politikken skal nærme seg kristendommen.
- Er det en bevisst strategi fra din side at «Norgeskampanjen 1995» henvender seg til toppsjiktet i det norske samfunn?
- Ja. 6000 advokater, for eksempel, har allerede mottatt boken. Vi sender den dessuten til leger, næringslivsledere, politikere under et motto hentet fra 1 Timoteusbrev 2:1-5; «fremfor alle ting formaner jeg derfor at det bli gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og alle i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet…
- Det holder, takk!
- Jeg tror ikke at det norske folk ønsker noen avkristning, jeg.
- Men er vi ikke allerede avkristnet da?
- Det som har skjedd er at guds menighet i Norge har sovet. Denne passiviteten har i sin tur påvirket politikerne, som igjen har påvirket folks holdninger.
- Så ansvaret ligger hos de kristne selv?
- Definitivt. Derfor er det også opp til oss å gjenreise Norge som en kristen nasjon.
- Men mener ikke sånne som dere at endetiden er nær, og at man derfor bare kan sette seg ned å vente på den nye verden?
- At vi er på vei inn i endetiden tror jeg er riktig. Men det har vært en utbredt misforståelse i kristenheten at man derfor bare skal «la det skje». Vi skal ikke vente på undergangen. Vårt ansvar er å bygge. Bygge landet. Frelse mennesker. Et sted i skriften står det: «Han (Herren) drøyer med å komme tilbake i tålmodighet». Gud vil jo at flest mulig skal bli frelst, ikke sant? Han ønsker ikke at vi skal fortapes.
- Betrakter du Norge som et særlig utvalgt land i Guds øyne?
- I vår nasjonalsang står det: «…Har vår Herre stille lempet, så vi vant, vi vant, vår rett!"
- Så da er vi altså et Guds utvalgte folk?
- Både ja og nei. Jeg tror vel at Gud forsåvidt har en plan med alle land og folk.
- Synes du ikke at kombinasjonen av sterk kristendom og nasjonalisme kan være farlig?
- Jeg tror på den sunn og god nasjonalisme. Det må da være mulig?
- Men frykter du ikke at alle våre innvandrerkulturer kan forpurre gjenreisningen av Norge som et kristent land?
- Nei, for så vidt ikke, selv om jeg er for en viss kontroll og restriksjon. Men vi burde ikke være redd for andre kulturer. Det er jo de samme kulturer som vi i alle år har forsøkt å omvende på misjonsmaken. Nå kan vi omvende dem her, i vårt eget land.