Svar til Bernt Hagtvet.

I sitt - på mange måter ellers meget gode innlegg i Morgenbladet forrige uke - begår professor Hagtvet meg endel urett som helt sikkert skyldes uvitenhet.

Hagtvet har nemlig ikke forstått at bak Hans Geelmuyden og Håkon Harkets periode i Morgenbladet stod Hroar A. Hansen som eier, styreformann og investor - med hele sitt hjerte, sjel - og ikke minst pung.

Det var nemlig mitt innerste og oppriktige ønske å skape den avis Geelmuyden og Harket forsøkte å realisere. Problemet var imidlertid at «skapelsen» ble flere titalls millioner kroner dyrere enn Geelmuydens budsjett.

Da jeg forstod at Hans Geelmuydens Morgenbladet hadde kostet mer enn jeg hadde hatt råd til, dro jeg sporenstreks til Bonnier-konsernets hovedkontor i Sverige. Formålet med turen var naturlig nok å få Bonnier til å bli medeier i Morgenbladet mot et tilstrekkelig bidrag til egenkapital. Under lunchen med - dengang pater familias Lucas Bonnier - ble det likevel klart at Boniers pengepung kun ville åpne seg dersom jeg ville trykke Morgenbladet på rosa papir, gjøre avisen til en næringslivsavis, og forlate Hans Geelmuydens linje.

Jeg takket nei til dette forslag til forræderi, dro hjem og overlot den rosa suksessen til Kåre Valebrokk.

Morgenbladet gikk sin videre sjeve, men kvalitetsmessig suverene gang - inntil underskudd, kemnere, eiere og banker sa stopp. - Han Geelmuyden og hans stab takket for seg. (Aldri før eller siden tror jeg noen har maktet å samle så mange utmerkede værende og kommende skribent-talenter, som Hans Geelmuyden i Morgenbladet 1987/88).

Geelmuydens kvalitets-Morgenbladet var da, herr prof. Hagtvet, blitt til et økonomisk mareritt med navn kr. 30 miull. I tap. (Et tap som noen år senere skulle komme til å bidra rieklig til min personlige konkurs.)

Som nestformann i Fremskrittspartiet, (den gang et liberalistisk parti med en ærlig tro på enkeltmennesket, uansett hudfarge og opprinnelse) kjente jeg til at tusenvis av mennesker trodde på at Morgenbladet kunne bli en kombinasjon av den avis Geelmuyden forsøkte å skape, og et liberalistisk talerør i Norge.

Markedet synes meg å vær ekjempedigert. Proffessor Hagtvet kaller det en «røverhule». Antagelig har vi begge feil. Jeg gjorde i ett hvert fall et ærlig forsøk på å redde Morgenbladet og utkom hver dag inkl. Søndagsutgaven seks dager i uken, etter at jeg selv måtte være redaktør.

Jeg solgte avisen til Truls Lie i håp om at han kunne makte det jeg ikke klarte. Jeg beundrer ham og håper av hele mitt hjerte at han skal lykkes.

Hroar A. Hansen har en ting til felles med proffessor Hagtvet: Morgenbladet er - slik Truls Lie har formet den: - En avis som ikke fortjener å dø.

Hroar A. Hansen

Artikkel automatisk generert, 26/11-95, kl. 23.54 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.