Leder: Selvskudd

Da ville det vært relativt ukomplisert for alle parter, partier og media, å konkludere med at Oslos ordfører må få sitte. Da ville det vært gehør for det faktum at Norge har 500 ordførere og én sentralbanksjef. Da ville det ikke blitt politikk, for å låne et uttrykk fra Lars Skytøen.

At sjefen for Norges Bank fratrer etter en skattesak er nødvendig. Sentralbanksjefen tar daglig ansvar for finansoperasjoner som foregår på vegne av Norge - hele folket. Det samme kan ikke sies om en ordfører.

At det her er snakk om ordføreren i Norges største by er irrelevant; rent bortsett fra at Oslo-ordføreren takket være byrådsprinsippet kanskje har mindre politisk tyngde enn andre ordførere. Det var ihvertfall meningen med byrådsordningen.

At Per Ditlev-Simonsen må ut med 600 000 i straffeskatt, er én ting. Men hvorfor skal han ut av stillingen?

Reelt sett av to grunner.

Den ene er den generelle psykosen vi har importert fra USA, hvor enhver innehaver av et offentlig verv får gransket sine indre organer, fra hjerne til hemorroider: en utvikling som ender med at de eneste som kan velges til verv er de som ikke har tid, fordi de jobber natt og dag med å holde fra livet potensielle anslag mot rullebladet. Og så er det de som er rike nok til å la andre ordne opp for seg.

Rik nok er jo i og for seg Ditlev-Simonsen, og han har benyttet Kreditkassen, hvor han var styreformann, men norsk skattelovgivning har det personlige ansvar som prinsipp. Ingen kan sette opp buffere mellom seg selv og ligningskontoret i Norge; et faktum som altså kostet Ditlev-Simonsen en drøy halvmillion.

Den andre grunnen til stormløpet på ordføreren er selvsagt Høyres voldsomme hardkjør mot Torstein Moland. Harald Ellefsens snerring på Stortingets talerstol, hvor han med fert av Molands og kanskje også Sigbjørn Johnsens blod ga inntrykk av at man nærmest ikke burde ansette noen noe sted etter en Airbus-sak, har slått forferdelig tilbake på Høyre og deres fremste mann i Oslo.

Slik sett kan Høyre takke seg selv. Men partiet tar med seg ganske mye politisk anstendighet i raset. For hvor mange norske ordførere har skattesaker bak seg? Her har landets lokalaviser en oppgave...

Startskuddet har gått for politikerjakt i amerikansk stil, og Ditlev-Simonsen er neppe den siste det blir utstedt fellingstillatelse for.

lm

Blod og olje

Korrupsjon og diktatur har åpnet for en hensynsløs utnyttelse av ogonienes område i sør-Nigeria, og de internasjonale oljeselskapene har fulgt opp.

Med en viss beklagelse registrerer vi at norske Statoil ikke er noe bedre enn de fæle utlendingene, at vi bor i Likeledeslandet. Også med hensyn til direkte smøring av korrupte diktatorhåndlangere.

Men Statoil har ennå ikke nådd "opp" til Shells nivå, dom til Ken Saro-Wiwas sønn gjorde det klart at de kunne redde hans far mot å få slutt på miljøprotestene. Enten får vi ødelegge landet ditt, ellers dør din far.

Det er vanskelig å finne ord for denne handlemåten. Og hvorvidt det er mulig å handle bensin hos Shell etter dette, får være opp til hvert enkelt menneskes samvittighet.

lm

Artikkel automatisk generert, 26/11-95, kl. 23.54 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.