![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Film: Dolores Claiborne
Regi: Taylor Hackford
USA 1995
Stephen King-film om monstrene blant oss.Bare unntaksvis blir Stephen King anklaget for å skrive høyverdig litteratur. Allikevel møter man den samme problematikk ved adaptasjon av hans bøker til filmmediet som hos forfattere med adskillig høyere prestisje og betraktelig lavere salgstall. Alminnelig populærlitteratur er som regel kunstlitteraturen overlegen som forlegg for filmer, fordi populærlitteraturen terper på plot, plot, plot. Såkalte seriøse forfattere har ofte sin force i språket, i å beskrive med ord det som ikke kan beskrives på andre vis, selv ikke med 35mm kamera og Dolby stero.
Vel skriver Stephen King skrekklitteratur. Filmatiseringen av hans bøker har da også vært grusomme, men det har vært feil type grusomhet. Et hederlig unntak var barndoms-skildringen Stand By Me, en fortelling om fire gutter som drar på tur i skogen for å se på et lik de har hørt skal ligge der. I likhet med Stand By Me er Dolores Claiborne blitt en vellykket Stephen King-film, fordi den ikke benytter seg av barnespisende klovner, overnaturlige skapninger som ser ut som fostre med skitne lagerfrakker og lignende spesialeffekter.
Dolores Claiborne (Kathy Bates) er en mannhaftig arbeiderklasse-kvinne fra USAs nordøst-kyst som har det både i kjeften og i nevene. Hun har i årevis arbeidet for bygdas mest velstående kvinne, først som hushjelp og, etterhvert som arbeidsgiveren blir eldre og skrøpligere, i stadig økende grad som pleier. Når arbeidsgiveren dør, mistenkes Dolores for mord, og saken blir ikke lettere av at hun også var mistenkt, men aldri dømt, for å ha drept sin mann femten år tidligere.
Selena St. George (Jennifer Jason Leigh) er en nevrotisk New York-journalist med en hang til svarte klær og beroligende piller. Hun er datter til Dolores Claiborne, men de to kvinnene har ikke hatt kontakt på lenge. De gjenforenes i forbindelse med morens tiltale, og for begge blir det et møte som vekker minner som lenge har ligget i fred.
Til tross for at filmen er holdt i en nøktern og realistisk stil, er det på ingen måte en film som er fri for monstre, i dette tilfelle Selenas avdøde far. Tilskueren skjønner temmelig raskt hvor landet ligger, for Selena blir det langsom avleiringsprossess på den cerebrale harddisk.
Incest er et så grusomt tema at det nok vil avskrekke mange fra å se denne filmen. Dersom emnet behandles slurvete og dårlig blir resultatet spekulativt, mens når det gjøres med en viss grad av intelligens, som tilfellet er her, blir det for uutholdelig til å ta inn over seg.
Kathy Bates og Jennifer Jason Leigh er antageligvis de mest interessante kvinnelige skuespillere innenfor amerikansk mainstream-film, til tross for at stakkars Bates har måttet finne seg i vel stereotype rolleskikkelser. I kombinasjon med en habil regissør og USAs mest leste, men ikke dårligste forfatter, er Dolores Claiborne blitt en anbefalelsesverdig film.