![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Produsenten Ketil Bjerkestrand har understreket det mørke i tekst og musikk med et bass-klart lydbilde, en dirrende dyp og fangende basstone etter en annen, men ikke bare det, han lar også en stryker-trio spille på sine mørkeste strenger, samtidig som han lokker frem kjellerdypet fra Brazz Bros. der de ledsager sangeren. Svært solide arrangementer med andre ord, og Fristorps melodier er av det slaget du kan nynne med til etter en gangs gjenomlytting, så her ligger det an til suksess for visesangeren.
Innvendingen mot innspillingen ligger i selve stemmen til Fristorp; den er blitt gammel og mangler enkelte steder den glatte mykheten som preget den tidligere. Dessuten er de dynamiske kontrastene i foredraget hans veldig «fristorpske», og det kan fort blir en kjedelig manér av slikt. Likevel: Vil du finne frem til mer engasjerende tekst og musikk enn f.eks. «Du må'kke komme her og komme her», har du funnet det i denne sobre innspillingen fra Fristorps hånd med hjelpende norske musikere som Ole Edvard Antonsen, Arild Andersen, Egil Johansen og mange flere.
VERTAVO-KVARTETTEN er nyttig medspiller for Jon Larsens «Hot Club de Norvege», og her på en ny innspilling finner du sologitaristen i fremragende form, også som komponist.
Larsen blander inn strykerne ofte på morsomme måter, og helt sikkert på uventet vis for de som har vent seg til å la seg underholde av Hot Club i originalformatet.
Vanskeligheten i bruken av en strykekvartett i denne sammenhengen oppstår i det gitaristene raser av gårde gjennom strengene sine og kvartetten umiddelbart får en akkompagnerende funksjon. Men Jon Larsens musikk rommer så mye at han finner plass til å la kvartetten spille selvstendig også, så her er det kort og godt snakk om to klanglige apparater som beriker hverandre.
Musikken er letthørt og ukomplisert som alltid; den swinger som den skal og har akkurat dybde nok i seg til at du kan kjøre den mange ganger uten å bli lei av den. Et lite poeng å ta med seg er det unektelig at en rekke av strykerarrangementene faktisk er skrevet av den unge komponisten Henrik Hellstenius. Klar suksessplate fra Larsen denne gangen, måtte mange kjøpe den!
-min.