![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
(Oversatt av Carl G. Liungman og Hans Lindeberg)
Bokförlaget Natur och Kultur, Stockholm 1995.
Det er alltid utfordrende å tvinges til å tenke nytt om de mest grunnleggende ting. Ikke nødvendigvis for å finne subtile innsikter. Snarere for å trimme intellektet.Nancy Chodorow, sosiologiprofessor og psykoanalytiker, har skrevet en bok som går i rette med våre fastlåste forestillinger. Hun sår tvil om sosiale og kjønnsbaserte sannheter de fleste av oss anser som selvinnlysende. Første del av bokens originaltittel lyder; The Reproduction of Mothering, og sier oss mer enn den svenske varianten. Chodorow tar opp hvordan kjønnsroller, familiens arbeidsfordeling, og bevisstheten om biologisk kjønn er å betrakte som skapte heller enn naturgitte forhold. Her er morens rolle sentral.
Moren oppfyller en forventet rolle som mor fordi hun til alle tider har gjort det. Dette betyr likevel ikke at det må være slik - at hun fra naturens side er disponert for å gjøre det. Isteden er skjevheten i forholdet mellom kjønnene i stor grad skapt av morens selvreproduserende rolle. Dagens eventuelle kjønnsidentiske komplikasjoner har altså sin rot i familiens innebygde problemer. Disse igjen ser Chodorow som et resutat av de historiske forhold - og særlig i tilknytning til fremveksten av det industrialiserte, kapitalistiske samfunn. På forbilledlig ryddig vis behandler forfatteren slike og beslektede problemstillinger med utgangspunkt i sitt psykoanalytiske ståsted. Underveis henviser hun til forskning innen sosiologi, biologi, sosialantropologi og historie.
Chodorow hevder at reproduksjonen av morsfunksjonen i det moderne samfunn skjer ved «sosiale, strukturelt betingede, psykologiske prosesser» - og ikke som følge av biologi eller bevisst rollemodellering. Mødrene opprettholder og gjenskaper morsfunkjsonen som et kvinneansvar - ubevisst tatt for gitt av alle - gjennom oppdragelsen av barna. Deretter fører disse igjen den samme, antatt naturgitte strukturen videre i sine liv. Slik skapes et ujevnt maktforhold mellom kjønnene, idet kvinnene holdes i hjemmet - og borte fra beslutningsarenaene. Bak dette ligger det selvfølgelig en tanke om at det kunne vært annerledes, og - viktigere - at det kan bli det i fremtiden. Ved å betrakte sosiale forhold som psykologisk betingede, skapes rom for forandring. Chodorow advarer i forlengelsen av dette - med rette - mot statiske, biologiske forklaringsmodeller brukt på mellommenneskelige forhold.
På den annen side er det kanskje også grunn til å advare mot ensidig psykologisering av komplekse problestillinger - i dette tilfellet, såvel som mer generelt. Til tross for at Chodorow belegger sine påstander på en isolert sett imponerende etterrettelig måte, er det ikke til å komme bort fra at også hun på sitt vis presenterer en helhetlig forklaring. Isolert sett er det heller ikke noe å si på dette utfra bokens forutsetninger.
Man kan likevel spørre seg om det virkelig er psykoanalytiske teorier kjønnene trenger for å fungere bedre sammen. Det finnes de som forveksler sitt følelsesliv med psykologi, og som tror de blir klokere av det. Utenfor vitenskapen finnes som kjent uakademiske, men interessante begreper som toleranse, forståelse, empati - som med stort hell kan benyttes av de som gidder å ta seg tid.
Når dette er sagt, må det understrekes at Chodorows evne til å stille spørmålstegn ved det selvfølgelige, er interessant og utfordrende. Det er absolutt sprekt å påstå at ikke bare morsrollen, men også forplantningen - og selv det biologiske kjønn slik vi oppfatter det - er sosialt formede produkter, og ikke noe naturgitt. Om hun har rett eller ikke, vil være avhengig av øynene som ser - og er egentlig mindre interessant. Derimot er evnen til å stimulere leserens kritiske sans både sjelden og prisverdig. Dette er på mange måter et langt viktigere bidrag enn noen teoretisk modell.