BOSNIAS FRED: Enhetlig stat eller nytt Kypros?

Avhengig av hvordan den blir fulgt opp kan fredsavtalen føre til en enhetlig bosnisk stat - eller en Kypros-lignende permanent deling, mener Norges fremste Balkan-ekspert, Svein Mønnesland.

AV OLAV ANDERS ØVREBø

De konstitusjonelle prinsippene i avtalen virker umiddelbart sprikende og forvirrende: På den ene siden skal det innen et år velges en felles nasjonalforsamling og president, det skal opprettes en sentral forfatningsdomstol og sentralbank, og den sentrale regjeringen skal ha kontrollen over utenrikspolitikk, handelspolitikk, toll, monetære spørsmål, immigrasjon, lufttrafikken og noen andre felter.

På den andre siden skal hver av de to delene som vil utgjøre Bosnia-Hercegovina - serbernes republikk og den muslimsk-kroatiske føderasjonen - ha hver sin president og lovgivende forsamling, som skal velges i frie valg, igjen innen et år.

- Hvordan dette vil fungere i praksis vil avhenge av hvordan det politiske selvstyret utvikler seg, og hvilke personer som kommer til makten. Det har også stor betydning hvordan det internasjonale samfunnet velger å se på avtalen, sier professor Svein Mønnesland ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, Universitetet i Oslo.

Avtalen gir mulighet for normalisering og utvikling mot en mer enhetlig stat, påpeker han.

- Men dersom man isteden åpner for at en del slår seg sammen med Serbia og den andre med Kroatia, åpner man for en Kypros-løsning, sier Mønnesland til Morgenbladet.

Kypros har siden den tyrkiske invasjonen i 1974 vært delt i en gresk og en tyrkisk del, i realiteten to stater.

Rettigheter

Ifølge avtalen som ble undertegnet tirsdag kveld norsk tid i Dayton, Ohio, skal den fredsbevarende styrken på 60.000 mann under NATO-kommando overvåke våpenhvilen, kontrollere luftrommet og iverksette mange av fredsavtalens aspekter.

To kilometer brede soner skal skille regjeringshæren og de samarbeidende kroatene fra de bosniske serbernes militære styrker. Den ganske formidable NATO-styrken har mandat til å bruke makt for å håndheve avtalebestemmelsene.

Samtidig som brede demarkasjonslinjer altså holder de serbiske områdene atskilt fra territoriet kontrollert av den muslimsk-kroatiske føderasjonen, skal det være full anledning til å bevege seg fritt over hele Bosnia, og flyktninger skal ha rettslig krav på å få tilbake boliger som er tatt fra dem eller motta erstatning. Det skal også være anledning til å avlegge stemme i hjembyen.

I utgangspunktet kan det se vanskelig ut å kombinere strengt atskilte enheter med menneskerettighets-delen av avtalen, men Svein Mønnesland mener det ikke behøver å være umulig.

- Å ha fri ferdsel av mennesker samtidig behøver ikke være en motsetning. Hvis ikke dette er tomme fraser må de ha tenkt på en måte å gjennomføre det på, sier han.

Mønnesland har en viss tiltro til en gunstig politisk effekt av frie valg.

- Dersom en virkelig klarer å holde frie valg - hvordan de kan gjennomføre det vet jeg ikke - kan regimene bli forandret, sier Balkan-eksperten.

Militærmakten

I realiteten står det nå tre hærer på Bosnias jord - regjeringshæren, den bosnisk-serbiske hæren og kroatiske styrker. Utdragene av avtaleteksten som ble offentliggjort i etterkant av avtale-signeringen tirsdag og onsdag ga ingen klare svar på om den sentrale bosniske regjeringen i den nye statsdannelsen skal få kontroll over de væpnede styrkene. Monopol på legitim bruk av voldsmakt regnes ellers som et grunnleggende kriterium på en stat.

- Om det blir en felles militær styrke og felles politi vil være avgjørende, sier Svein Mønnesland.

USAs utenriksminister Warren Christopher ble presset på akkurat dette punktet under pressekonferansen i forbindelse med offentliggjøringen av avtalen tirsdag. På spørsmål fra CNN om hvordan dannelsen av en samlet, enhetlig stat kan være forenlig med mangelen på en felles militærkommando, svarte Christopher:

- Vel, regjeringen vil ha den utenrikspolitiske makten. Den vil ha et parlament. Den vil ha en politistyrke. Og jeg tror det vil vise seg å være tilstrekkelig til å sørge for en samlet stat… Og det vil bli en felles sentralbank i landet. Så det blir mange nasjonale maktmidler, konsistent med en føderal styreform… Vi har også detaljerte militære tillegg til avtalen, og detaljerte bestemmelser for våpenkontroll.

Eksemplet Mostar

I en fersk bok om Jugoslavias oppløsning, Brennpunkt Bosnia, skriver statsvitenskap-professor Øyvind Østerud at en stabil fredsordning for Bosnia har dårlige odds, fordi den sosiale sementen som må være til stede i et stabilt demokrati mangler.

Svein Mønnesland er noe mer optimistisk, og viser til byen Mostar i Hercegovina, hvor det var bitre kamper mellom kroatiske styrker og regjeringsstyrkene - de nåværende allierte - for ett og et halvt år siden. Kroatene skjøt byen med den berømte broen i stykker, og sendte fanger i konsentrasjonsleirer.

- Likevel har våpenhvilen holdt. Det har vært en viss normalisering, men slett ikke den politiske integrering man har håpet på, sier Mønnesland.

Skylden for det tror han imidlertid ikke de vanlige menneskene i Mostar har, heller de ekstremistiske kroatiske politikerne i kroatenes selvutnevnte republikk Herceg-Bosna.

- De må fjernes, ved valg eller på annen måte, sier Mønnesland.

Professoren er faktisk mer optimistisk med hensyn til en positiv utvikling i Bosnia enn til en mulig forsoningsprosess mellom serbere og kroater i Øst-Slavonia. Han viser til at bosniere flest ikke er fanatikere - de finnes først og fremst blant kroater i Hercegovina og blant dem som satte krigen i Bosnia i gang, Radovan Karadzic og hans folk blant serberne.

- Fanatisme er fremmed for bosnierne, den er blitt påført dem utenfra, sier Mønnesland.

Krigsforbryterne

Avtalen innebærer at serberne får kontrollen over 49 prosent av Bosnias territorium. Er det en rettferdig løsning, gitt at serberne utgjør rundt 30 prosent av befolkningen og var aggressoren i denne krigen?

- Å snakke om rettferdighet er nærmest misbruk av ordet når man tenker på hva Bosnia har vært gjennom. Folkemord, systematisk nedslakting, 10.000 mennesker drept bare i Sarajevo. Nesten en hvilken som helst avtale av denne typen vil se ut som belønning for aggresjon, sier Mønnesland.

Bosnierne må leve med avtalen, innse at verden er slik innrettet, og gå videre derfra, konstaterer Balkan-eksperten.

Etter at avtalen ble kjent var observatører raskt ute med å kritisere at den ikke inneholder noe krav om utlevering av tiltalte til FNs krigsforbryterdomstol i Haag. Isteden nøyer avtaleteksten seg med å slå fast at krigforbrytere ikke kan velges til politiske verv. Mønnesland velger likevel å se positivt på dette punktet.

- Det er veldig viktig at det kom med. Det kunne like gjerne ha skjedd at det ikke kom med, og etter hvert vil det bli reist tiltale mot mange, sier han.

Juridisk sett plikter stater å utlevere krigsforbrytere, og FNs sikkerhetsråd kan iverksette sanksjoner mot land som nekter å gjøre det, påpeker Mønnesland.

Bildetekst:

DAYTON-AVTALEN: Presidentene Milosevic, Izetbegovic og Tudjman signerer fredsavtalen i Dayton, Ohio tirsdag kveld. (Foto: Scan-Foto-AFP).