Polens Valg

Årets polske presidentvalg var et valg som fikk journalister og kommentatorer over hele verden til å skrike opp. Fem år etter at Solidaritet og Lech Walesa ga kommunistregimet nådestøtet, gikk polakkene hen og valgte gammel-kommunisten Alexander Kwasiewski som sin nye president. Hva var det egentlig som skjedde i Polen ?

AV KRISTINE LøWE I POLEN

Sist helg var akkurat som en hvilken som helst annen helg i Warszawa. Ingen skulle tro at Warszawa var en hovedstad som nettopp var i ferd med å velge mannen som skal lede det polske folket inn i fremtiden: Det var ingen agitatorer i gatene, ingen løpesedler å få tak i og forbausende få plakater preget bybildet. De polske mediene dekket selvsagt den nært forestående begivenheten behørig, men blant folk flest virket interessen for valget å være minimal - det hele begrenset seg til et par vitser om Lech Walesa.

Walesa mislikt

Frigjøringshelten og fagforeningskjempen, Lech Walesa, er blitt hyllet som en legende av utenlandsk presse i løpet av de siste dagene. Men for det polske folk, er Lech Walesas dager som folkehelt talt. Hans popularitet har nærmest sunket til et nullpunkt. Både fordi han har klart å utrette lite i den polske nasjonalforsamlingen og har en lite sympatisk lederstil, men også fordi personen Lech Walesa rett og slett ikke lenger appellerer til det polske folk.

Spesielt er denne elektrikeren fra Gdansk mislikt blant de intellektuelle. De betrakter ham ganske enkelt som totalt uegnet for å inneha posisjonen som Polens fremste representant.

Dette har flere grunner, men en av de sidene ved Lech Walesa som irriterer mange polakker grenseløst, er måten Walesa snakker på. Walesa snakker nemlig som en svært typisk representant for arbeiderklassen - utydelig og bondsk med en elendig grammatikk. Walesa som president i Polen kan sammenlignes med det å gjøre en engelsk havnearbeider med cockney-dialekt til statsminister i England.

Betegnende for situasjonen er at en av Walesas viktigste støttegrupper anses for å ha vært det såkalte «ABK(Anything but Kwasiewski)- party).

Sjarmerende Kwasiewski

Som den rake motsetningen til Lech Walesa står valgets vinner, Polens nye president, Alexander Kwasiewski. Kwasiewski fremstår som den fødte gentleman; polert og sjarmerende. Med sitt vinnende vesen og glatte utseende har han således en ikke ubetydelig appell hos den kvinnelige delen av befolkningen. Dessuten gir han inntrykk av å være både intelligent og velutdannet. polens intellektuelle ville gjerne ha likt Kwasiewski, hadde det bare ikke vært for hans fortid i kommunistpartiet. Med det hendige slagordet «La oss velge fremtiden» har Kwasiewski på en utspekulert måte søkt å avlede velgernes oppmerksomhet fra sin fortid i kommunistpartiet.

Personvalg

Det som først og fremst har skjedd i Polen, er at polakkene har gjort årets presidentvalg til et personvalg. Valget har ikke stått mellom ideologier eller forskjellige virkelighetsoppfatninger, men mellom Walesa eller anti-Walesa.

Hverken Walesa eller Kwasiewski gikk til valg på noe bestemt program, i den forstand vi kjenner valgprogrammer og partiprogrammer fra norsk politikk. Når det gjaldt politiske prioriteringer forfektet de mye av de samme meningene. Et hvert forsøk på å dra lengre teoretiske resonnementer viste seg å være helt forgjeves. Spesielt Frihetsunionens Jack Kuron fikk erfare dette i valgets første runde.

Ideologiske skiller synes å ha vært nærmest likegyldige for flertallet av de polske velgerne. Debatten har gått på et så å si utelukkende pragmatisk og populistisk plan. Polsk politikk av i dag synes å ha blitt redusert til et spill om makt, hvor politikerne er mer opptatt av å konsolidere makt enn av ideer og ideologier.

Således er det grunn til å tro Kwasiewski når han sier at han vil fortsette arbeidet med privatisering og markedstilpasning, for ikke å glemme arbeidet for en polsk velferdsstat.

Som så mange andre forhenværende kommunister i dagens Polen er det nemlig den skandinaviske velferdsmodellen som den nåværende sosialdemokraten Kwasiewski ser som sitt ideal. Men det skal bli svært vanskelig, for ikke å si umulig for dagens Polen å finansiere

et slikt ideal.

Demokratiet i krise ?

Setter man det polske valget inn i et større perspektiv, er tendensene de samme som de man kan observere i resten av Europa. De store ideologiene har blir erstattet med pragmatisme og utilitarisme (nyttetenkning). Samtidig synes oppslutningen om demokratiet å bli mer og mer svekket. Folk finner ikke lenger noen grunn til å delta i demokratiske beslutningsprosesser synes det. Valgdeltakelsen har sunket dramatisk både ute i Europa og her hjemme i Norge.

I Polen lå valgdeltakelsen på rundt 68 prosent i siste runde. Riktignok spådde observatører at valgdeltakelsen ville bli enda lavere. Men det utbredte holdningen om at det ikke er noen som helst grunn til å delta i demokratiske beslutningsprosesser bør mane til ettertanke. Spesielt er denne holdningen skremmende i et land, som etter flere år under et kommunistregime, nettopp har fått tilbake retten til medbestemmelse.

billedtekst: Mindre forskjellig enn de selv vil ha det til. Foto: Scan Foto