SLOVENIA: Roma som anstøtssten

Italias blokkering av assosieringsavtalen med EU fremmer euroskepsis i eneste fredelige landet som kom ut av Jugoslavia uten større ødeleggelser.

AV TERJE B. ENGLUND I PRAHA

- Roma trekker frem problemer med Slovenia som kunne vært løst i bilaterale avtaler, og krever at disse bilegges før vi kan få assosieringsavtale med EU. Det er en håpløs politikk, sier Roman Kirn i slovensk UD.

Dagens problemer mellom Italia og Slovenia har historiske røtter. Etter krigen ble anslagsvis 350 000 italienere fordrevet fra halvøya Istria og Dalmatia. Samme år ble området rundt Istria satt under FN-administrasjon og delt i to soner. Den nordlige - som omfattet bl.a. havnebyen Trieste, tilfalt Italia i 1954. Den sørlige - området sør for Trieste og den vestlige delen av Istria - ble definitivt tilkjent Jugoslavia da den italienske regjeringen i 1974 tiltrådte Osimo-avtalen.

Etter at Silvio Berlusconi dannet sin regjering i april i fjor, erklærte de nyfascistiske koalisjonspartnerne at Osimo-avtalen måtte omarbeides. Ifølge Mario Tremaglia, daværende formann i parlamentets utenrikskomite, var tiden kommet for å bake et par-tre nye punkter inn i avtaleteksten.

For det første forlangte nyfascistene at 300-400 eiendommer, som etter krigen ble konfiskert fra de fordrevne italienerne, må leveres tilbake. Samtidig krevde de at slovenerne må vedta et grunnlovstillegg som sikrer italienske borgere forkjøpsrett til eiendommer i Slovenia, og dessuten at den italienske minoriteten i landet gis juridisk særbeskyttelse.

Ljubljana avviste kravene som hårreisende, men gikk likevel med i forhandlinger med Roma. Tautrekkingen fortsatte også etter at regjeringen Berlusconi falt, og i sommer var partene nær ved å nå enighet. Italia sa seg villig til å støtte Slovenias assosieringsavtale med Brussel etter at de slovenske forhandlerne gikk med på å harmonisere sine eiendomslover med EUs.

Parlamentet i Ljubljana avviste imidlertid avtalen, og forliket falt i fisk. Etter den tid har Spania, som dette halvåret sitter med EUs formannskap, engasjert seg sterkt på italiensk side. Madrid krever at Slovenia ikke bare leverer tilbake konfiskert eiendom, men også gir alle EU-borgere som har bodd mer enn tre år i landet, rett til å kjøpe eiendom.

- Dette punktet er helt uakseptabelt for oss. Problemet er at vi ikke vet om utspillet kun står for Madrids regning, eller om vi skal tolke det som uttrykk for en samlet EU-linje, sier UD-talsmann Kirn.

Italias obstruksjonspolitikk følges med argusøyne av to andre postkommunistiske stater, som kjemper iherdig for EU-medlemskap. I krigens sluttfase ble over 10 millioner tyskere fordrevet fra Tsjekkoslovakia og Polen og fratatt alt de eide og hadde. Tyskerne som ble fordrevet fra Tsjekkoslovakia, har de siste fem årene lagt stort press på Bonn for å gjenåpne erstatningsspørsmålet. Deres leder, Franz Neubauer, hevdet nylig at konflikten som pågår mellom Italia og Slovenia, også kan oppstå mellom Tsjekkia og Tyskland - «bare i mye større målestokk». Og i Warszawa vakte utenriksminister Kinkel forleden stor røre med sin uttalelse om at forbundsregjeringen fremdeles betrakter eiendom konfiskert fra tyskerne i Polen, som et uløst problem.

Etter at Italias og Slovenias utenriksministre nylig møttes i New York, kan den fastlåste situasjonen ha beveget seg mot en løsning. Ifølge oppslag i slovensk presse krever ikke Italia lenger at Osimo-avtalen må omarbeides, og Roma vil ikke blokkere Ljubljanas EU-avtale så fremt slovenerne gir tilbake ca. 100 konfiskerte eiendommer og innrømmer den italienske minoriteten visse særrettigheter. Men fremdeles er det for tidlig å finne frem champagneglassene. Landene har ved to tidligere anledninger hatt en løsning innen rekkevidde. Begge ganger fikk slovenerne kalde føtter, og trakk seg brått fra forhandlingene. Grunnen til at de ikke vil gjøre det denne gangen, er at Italia etter nyttår overtar EUs formannskap, og ventelig vil være lite stemt for et kompromiss.

Den manglende assosieringsavtalen har så langt ikke skadet Slovenias blomstrende økonomi. Men skulle tvisten med Italia trekke i langdrag, frykter UD-talsmann Kirn at de politiske konsekvensene vil bli alvorlige, ettersom EU-medlemskap er Slovenias fremste mål. Dessuten er han bekymret over den reaksjonen Italias EU-blokkering har fremkalt blant landets to millioner innbyggere:

- Det er stadig sterkere euroskepsis i Slovenia. Hvis ikke problemene med Europa-avtalen er løst innen nyttår, vil den trolig øke ytterligere under Italias formannskapsperiode, sier Roman Kirn.

Artikkel automatisk generert, 26/11-95, kl. 23.54 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.