Det frie hor

Her er vi som løfter dyner

og med grådig penn forsyner

almuen med liksom-liv,

og firefarvet tidsfordriv.

Vi er dem som villig hever

skjørtet dit opp folket krever.

Slik høyner vi med sikkert skjønn

vårt opplag og vår lønn.

Sjelløsheten er vår verge.

Ingen lar seg lenger terge

av det kollektive hor

vi byr frem i form av ord.

Daglig trekker vi på gaten

momsfritatt av staten.

Kjøp deg et nummer.

Se hva vi rommer.

Vi er ditt prektige ludder

med utslett, bakrus og pudder.

Vi gir deg din daglige dose

av redsel, sex og nevrose.

Vi hekter deg på stoff

som forferder og bedøver.

Vi er dødens mørke hoff,

og vi vet hva du behøver.

Vi lar deg trofast skotte

for åtte blanke kroner

på hver en som vil blotte

seg i våre redaksjoner.

Massen er yr. Massen er geil.

Vi heiser alt som er av seil,

og farer med finfin bidevind

i trekken fra de tømte sinn

Massen er vågal. Massen er vill.

Alt hva den krever, får vi oss til.

Lidelse selger. Smerte er fest

så lenge moralen er hedersgjest.

Vi avkobler deg av alle krefter.

Med sladder, fjas og enske dill.

Skjønt alle lenges efter

en gang iblant å kobles til.

Nyheter blinker vi ut og kapper

løs fra sine vokseplasser.

Så kvister vi dem og stapper

materien i førti jamrekasser.

Ingen nyhet får lov å peke

på annet enn sin gru.

Her får ingen lærde preke.

Pludderdåsen styrer du.

Desken er vårt felles kabinett

av daglig død og dolkevett.

Her skjærer vi sannheten sirlig om,

mikset med virus, pupper og flom.

Underholdning er vårt fag

og plumpheten vår lenke.

Vi frir deg fra det ubehag

vi tror det er å tenke.

Vi høyner din almene viten

ved å spørre om Gro er sliten.

Hvor var du da Brå brakk staven?

Se på Sissel! Se på maven!

Du må ikke tro vi skriver fordi

vi har noe på hjertet, noe å si.

Vi skriver av en enkel grunn.

Vår tomhet eier ingen bunn.

Vi eier ikke kraft og mot

i annet enn vår sluhet.

Det finnes ingen byrettsbot

som kan gi oss bluhet.

Vi våger ikke ofte eller meget,

og aldri for annet enn vårt eget.

I sannhet er vi en lurvete klikk.

Født uten finhet og folkeskikk.

Vi skrider som prinser

fra sak til sak.

Med løftede linser

og sjekkhefter bak.

Er det rakkerfanter i ditt strøk?

Vi blitzer dem til muld og røk.

Vil du ha dem lagt i gips?

Ring og prøv vårt tusentips.

Tenner du på horedrap?

Hva med kongelig utroskap?

Du kjenner oss, det må vi tro.

Vi bader deg i andres blod.

Vi står i sannhet nødig vakt

om folk som ikke eier makt.

Da mister vi informanter,

og våre innbydelser skranter.

Flimmeret vi er fengslet i

fanger hver beskuer.

Vi er det muntre barbari

som fyller alle stuer.

 bli seg selv er få forunt

i disse døsens trakter.

Her snuter vi oss heller rundt

med lånte fjær og fakter

Vi frir og bevarer deg vel

fra å møte deg selv.

Vi lover at ingen linser får se

hvor livløse våre ordkunder ble.

NIELS CHR. GEELMUYDEN

Artikkel automatisk generert, 22/11-95, kl. 02.02 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.