![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Dagens tekst åpner slik: «Det er en ny tid når ingen synes det er merkelig at pappa ikke gjør som far gjorde.» Hva «far» kan ha fått seg til å gjøre i sin tid, er det visst ingen som engang våger å vurdere tanken på, og teksten fortsetter, fremdeles som reklame for kylling: «Bare fordi han føler at det er mest naturlig slik.» Med ordet «naturlig» aner vi kyllingens komme, men det naturlige må understrekes: «Det er en ny tid når far er like naturlig som mor.» Den nye tids kylling gjør seg klar til å bite strupen over på fortiden: «- og hva hjertet sier er viktigere enn hva konvensjonene forteller. For slik var det ikke før.» Så langt er vi blitt grundig forberedt på urnaturens tilbakekomst, eller Edens have. Den neste setningen blir avgjørende, og lyder slik: «Ny mat er mat som tar naturlige mennesker på alvor.» Man må her huske på at det hender at maten stirrer på en, som når man fortærer et såkalt smalahovud, eller ha i erindringen samlivet mellom ulv og griser, i tegneseriens verden. Maten kan til tider ta en på alvor. Visdomskilden fortsetter sin seige sprut: «Mat som ikke bryter ned kroppen, men som likevel utfordrer smaken din.» Den tar deg på alvor, men bryter deg ikke ned, og kvalifiserer seg så langt som en ypperlig partner, hva dette eller denne nå er, hvilket endelig vederfares en: «Kylling er slik mat!.»
Det var tiden da far sluttet å være syntetisk, og mor fortsatte med å være naturlig, da hjertet grep makten over konvensjonene, og kyllingen tok deg på alvor.