![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Joseph Heller
Sluttstrek
Roman 532 s.
Cappelen
Gnistrende satirisk roman om det tyvende århundreI fjor utkom den etterlengtede oppfølgningen av Hellers Catch 22. Closing Time er nå ute i norsk språkdrakt, vellykket oversatt av Herbert Svenkerud, som tidligere også har oversatt Catch 22. Sluttstrek står utmerket på egne ben, men for å få fullt utbytte av Hellers mange kryssreferanser og lek med interteksualitet bør man nok ha lest Catch 22 på forhånd. Med 1990-tallets New York som bakgrunn møter vi igjen gutta fra flybasen på Pianosa. Yossarian og Milo Minderbinder har sentrale roller også denne gang, gledelig er det å få stifte nærmere bekjentskap med haleskytteren som stadig besvimte, Sammy Singer, og hans barndomsvenn fra Coney Island, Lew Rabinovitz. Milo driver fremdeles sitt M & M Enterprises & Co., nå i langt større skala med Wintergreen som partner og Yossarian som noe motvillig konsulent. Yossarian legger seg fremdeles inn på sykehus når han føler for det, selv om legene stadig understreker at han er usedvanelig frisk. I likhet med mange andre fra deres generasjon har Yossarian, Sammy, Lew og Milo alle klatret på karrierestigen i ettterkrigstiden, de har det bedre materielt enn tidligere, og de plages av skilsmisser, barn som faller utenfor, og sist men ikke minst de moderne sykdommer kreft, Alzheimer, AIDS og «livsaftensdepresjoner».
Sluttstrek er en satirisk roman, en metaroman, en absurd fabel, og en roman som oppsummerer og setter sluttstrek for det tyvende århundre. Det satiriske planet blir enda krassere her enn i Catch 22, fordi det denne gang er det moderne samfunn i fredstid som settes på spissen, og én ting er krigens absurditet, mer sjokkerende er det å se de samme mekanismer i fredstid. Heller beviser en gang for alle at han er en stor humorist og satiriker. At han sitter inne med den perfekte blandingen av kynisme og varme. Maktens korridorer får sitt pass påskrevet, åpenlys uredelighet er hva som skal til for å befeste sin stillling på toppen. I en underjordisk kopi av USA, bygget for eliten i tilfelle en kjernefysisk krig, taler en Wall Street-hai om at grådighet er bra, mon tro om det er Gekko?! «Strangeloves ringer det en bjelle? Strangelove All-Purpose Do-It-Yourself Defensive First Second or Third Strike Indestructible Fantasic State-of-the-Art B-ware Offensive Attac Bomber kan ikke sammenlignes med vår M & M E & A Sub-Supersonic Invisible and Noiseless Defensive Second-Strike Offensive Attack Bomber» sa Milo kort.»
Kald krig kan utvilsomt være like morsomt som varm. Vestlig moderne livsstil unslipper heller ikke, skilsmisser og folkesykdommen kreft er ledemotiver. «"Skal du ikke bruke noe?» «Jeg har tatt en vasektomi.» «Jeg har fått avsnørt egglederne. Men hva med AIDS ?» «Jeg har testet meg. Attesten henger innrammet på veggen der borte.» «Vil du se min?» «Behøves ikke. Jeg tar sjansen."»
Sluttstrek vil være en glede av de sjeldne for lesere som nyter å konstatere at «den referansen tok jeg», den krever faktisk en viss orientering både i litteratur, musikk og film for å gi fullt utbytte. Lew ble tatt til fange i krigen og satt i fangeleir i Dresden sammen med Kurt Vonnegut og den tapre soldaten Svejk, som senere treffer en mann ved navn Joseph Kaye (si det høyt). Yossarian på sin side kjenner bare til forholdene i Dresden gjennom romanen Slaughterhouse Five. Wagners Ringen og Adrian LeverkŸhns (Dr. Faustus) komposisjoner danner akkompagnement etterhvert som fortellingen nærmer seg klimaks. En annen av Thomas Manns skikkelser, Gustav Aschenbach, har gjort et uslettelig inntrykk på Yossarian. Litteratur refereres og komenteres på utallige nivåer. Man kan ikke annet enn å humre for seg selv når sleipingen Noodles Cook, som en kjenner av referende sakprosa berømmer forfatteren (Heller) for å ha fått særdeles mye inn i Žn setning. Til tider nærmer Sluttstrek seg den absurde fabelens område; feltpresten får store problemer når det viser seg at han tisser tungtvann, i en drømmeaktig sekvens møter Yossarian en mengde store, men avdøde, forfattere i en underjordisk verden, i samme verden holder tivolikongen Tilyou til, han overveier å anektere deler av Dantes Inferno for å få bedre plass.
Heller leker hemningsløst, og vellykket, med referanser til Catch 22. Når Yossarian blir spurt om det gikk bra med flukten over vannet svarer han nøkternt at det bare skjedde i filmen, ikke i virkeligheten. Presidenten er så lite tiltrodd at ingen dommere vil nominere ham, da han innser at han heller ikke kan nominere en velvillig dommer før han selv er nominert, utbryter han at det minner om Catch 22. Det er utallige paralleller mellom Yossarians opplevelser i dag og situasjoner fra krigens dager.
Sluttstrek er en omfangsrik roman, men her er ingen løse tråder, med stort talent binder Heller delene sammen. Metaforer og ledemotiv er konsekvente og fungerer som bindeledd. Midt i den lattervekkende, kyniske satiren finnes det rom for nære, realistiske skildringer av menneskene som har blitt gamle ved århundrets slutt, noe som tilfører romanen en ekstra, og nødvendig, dimensjon. Heller har på en morsom, foruroligende, og verdig måte skrevet en roman som avslutter vårt århundre. Romanen burde være selvsagt som lesestoff i romjulen 1999.