![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Imidlertid arbeider genforskere for tiden ut fra antagelsen om at økt livslengde er mulig. I tidskriftene Nature, Science og New Scientist diskuteres nå gjennomsnittlig levealder på over 130 år. Kroppens celler er vistnok ikke utsatt for slitasje slik en bil er det, de er programmert til å degenereres. Denne koden skal nå knekkes og manipuleres. Fantasien om ungdomsdrikken er i vår tid blitt reell forskning og villig finansiert.
Første reaksjon var å blåse av forskerne og le det bort. Andre reaksjon var å sjekke nærmere. Derfor refereres noen detaljer fra en professor i genteknologi:
Programmert celledød - kalt aptose - kan påvirkes. Ved å endre egenskapene til arvestoffene i celler kan mutasjoner og celledeling styres. Ved eksempelvis å beskytte de hyppig muterende "mitokondriene" mot degenering, kan livslengden økes betraktelig. Det er celler som ikke fornyer seg som forårsaker aldring og død. Dette er eksempelvis typisk for hjerneceller og hjertets muskelceller. Ved et hjertinfarkt erstattes faktisk muskelcellene med et arr av bindevev.
Men hva kan da gjøres for å hindre at kroppens små soldater degenerer og avgår? Jo, da tar man ut noen celler, dyrker dem i et laboratorium, setter inn det rette gen, og sprøyter dette siden tilbake i kroppen. På denne måten skulle nervecellene som degenereres ved Alzheimers sykdom kunne bli reparert.
Dette er kostbart, men blir sansynligvis ikke dyrere i fremtiden enn prisen på en ny bil. Alternativt har flittige hoder pønsket ut en annen måte å gi sine medborgere ekstra 50-100 år. Professoren fra Blindern påpeker muligheten av å benytte et uskadeliggjort virus for genoverføringen. En virussprøyte med det ønskede gen hjelper da til med overføringen til bredere samfunnslag.
Kartleggingen av menneskets over 100.000 gener møter ikke lenger tekniske vanskeligheter. Det skal ta 5-10 år å samle informasjonen.
I forrige uke fortalte en optimistisk amerikansk forsker på tv at livet kan forlenges til 1000 år. Finansmenn bak ham bruker adskillige millioner i jakten på fornyelseskuren. På spørsmål om overbefolkning hadde mangemillionærene allerede et svar: - en omfattende vaksinering mot fruktbarhet!
Selve tanken om å leve i århundrer er vanvittig å forholde seg til. Unge mennesker som Morgenbladets gjennomsnittsleser på 36, kan om 20 år muligens få tilbud på en fornyelseskur, - og velge det. Vanskeligere blir det å hindre at synet forsvinner og hørselen svekkes, - synsstavene og trommehinnen er tøffere å genmanipulere. Men det er nok bare et tidsspørsmål før vi halvblinde får hjelp, - vi har tross alt 70 år på oss.
Men så til fenomenets virkelige spørsmål. Vil mennesker leve lenger? Eller kan livskvalitet opprettholdes over så lang tid?
I det minste er ethvert menneskes livsprosjekt nøye sammenvevd med aldringsprosessen. Oppvekst, utdannelse, jobb, familie og overgangen til pensjonistenes rekker har sine urokkelige fysiske og sosiale føringer. Vi tenker slik. Nyheten om forlenget liv vil rett og slett ikke være mulig å tenke for mange, - ikke vil man være innstilt på det, og heller mett av dage ønske døden.
Noen perspektiver. La oss forestille oss oldeforeldre, besteforeldre, foreldre og ungdom i skjønn forening, som en stor venneflokk på samme alder. Femte studierunde på Universitetet. Filosoferende menneskevesener med århundrers kunnskapstilegnelse. Selvmord som hyppigste folkesykdom. Presten som oppfordrer "Til ulykken skiller dere ad…". Unge i håpløs konkurranse på et arbeidsmarked bestående av kvikke, erfarne og intelligente oldinger. Underholdningens ekstreme utvikling i kamp mot kjedsomheten. Eller en samfunnsprosess hvor sivilisasjonens trykk-koker stadig forbrenner noen i dens omgivelser.
Hvis livskvaliteten degenererer, kan døden føles som en befrielse. Til tross for at vi ikke kan overskue kommende genteknologiske forandringer er nå en uavvendelig prosess i gang, - drømmen om fornyelseskilden og "evig liv" har rett og slett for mange tilhengere.