Det er i billeduttrykk og materialbruk fire svært forskjellige billedkunstnere som presenteres i kunstforeningens lokaler.De har det til felles at de står trygt plassert i sine respektive tradisjoner og at de har et godt grep om det håndverksmessige. De fire har felles bakgrunn fra Tyskland og fra undervisning ved kunstakademiene i Oslo, Bergen og Trondheim, og derfor allerede gode posisjoner i norsk kunstliv. Med dette i bakhodet kan det være moro å se nærmere på om det oppstår noen dialog eller meningsdannelser mellom utstillerne utover den vanlige poseringen.
Dobloug viser 12 malerier fra 1994-95. Overskriften For kunstens glade gutter går solen aldri ned, kommer fra et av hans malerier. Maleriet er delt i fire ruter. På tre av rutene er det malt portretter, den fjerde står tom, bortsett fra tittelteksten. Portretter i ulik grad av ekspressiv abstraksjon og sterke farger går igjen i Doblougs malerier og gir klare referanser til Baselitz, bortsett fra at hos Baselitz er motivet alltid snudd 180 grader. Kunstnerportrettene parodieres som klovner, dyreaktige skjeletter, eller former som minner om Munchs skrik. En underlig blanding av selvironi, romantikk og historiske referanser. I billedserien på motsatt vegg av inngangen er motivkretsen lagt bakenfor et rutemønster som minner om 70-tallets duker. En utenforliggende orden legges ovenpå nevrosen, noe som trekker assosiasjonen over til Klaus Jungs arbeider: Billedmanipulasjoner.
Det serielle går igjen hos Paul Brands installasjon; Forbindelsen mellom kvadratrot og kubikkroten, som består av 2 databilder, to kuber og 6 kvadratiske plater. Midt på gulvet i neste sal står de to kubene som en søyle. Rundt "søylen" ligger plater av huntonitt i samme format som kuben. Rundt på veggene henger databildene hvor han presenterer ulike variasjoner over oppdelingen av en kube som et avansert formalt spill. De enkelte komponentene som samles og spres får en innbyrdes funksjon og derfor også mening innad og ender som ren form og klassisk konstruktivisme. Negasjonen av bildekulturen utelukker alikevel ikke assosiasjoner til arkitektur, eller bylandskap.
Samlet sett gir utstillingen et fjellstøtt inntrykk. Felles for utstillerne er at kunst først og fremst fremstår som kunnen, og det gir utstillingen en hverdagslig trygghet. Norsk kunstliv har plass til dem alle.
BILLEDKUNST
Jørgen Dobloug, Paul Brand, Klaus Jung og Svein Johansen:
Oslo Kunstforening
Til 19. november