![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Noveller, 119 s.
Gyldendal Norsk Forlag
Nok en samling noveller om apatisk desperasjon og desperat apati.Øyeblikket klaffer aldri er en samling av 13 noveller om ulykkelige kvinner. Det er Winnie Holstens debutbok, men flere av novellene har allerede vært ute i bokform - både i debutantantologier og i de mer "etablerte"s Perler i prosa. Men det er langt mellom de virkelig strålende perlene i denne samlingen, som mer bekrefter inntrykket av at novellesjangeren er den sjangeren som er mest avhengig av at øyeblikket må klaffe, der usikkerhet pluss usikkerhet blir noe definitivt, tomhet pluss tomhet noe altoppfyllende. I Winnie Holstens noveller er det mye av både usikkerhet og tomhet, uten at det alltid oppleves som vesentlig.
"Noe vil alltid være tomt" slår en av kvinnene fast, og denne erkjennelsen preger de fleste hovedpersonene i samlingen. En relativt nøktern erkjennelse, men med et innebygget opprør - det må da gå an å gjøre noe selv om det ikke finnes noen løsning. Men spørsmålet kvinnene, eksplisitt eller implisitt, stiller seg, er "hva kan man gjøre"? Og svaret, som novellene, mer enn karakterene i dem, uttrykker, er det apatiske "vet ikke".
De fleste novellene kretser rundt forholdet mellom kvinne og mann og mellom foreldre og barn, rundt hva vi vil og hva vi er redd for når vi engasjerer oss i disse relasjonene. Men hovedpersonene er på ingen måte engasjerte i entusiastisk betydning av ordet, de er distanserte og ofte likegyldige til det de sliter med, og det smitter over på leseren. Kvinnenes følelse av å ikke høre til noe sted - når en elsker svikter, når de ikke får kontakt med omgivelsene, når de ikke vet hva de føler for en mann de får tett inntil livet sitt eller en mor som har dødd - den får likevel Winnie Holsten godt frem i disse novellene. Hun skildrer våre kompliserte følelsesliv innenfor hverdagslige og realistiske rammer, og det er godt håndverk over det hele, men med få overraskende vendinger.
Den største svakheten med novellene er ikke at det er velkjente konflikter og problemer som tas opp, de fleste mellommenneskelige problemer blir jo etterhvert velkjente. Men symbolikken som skal uttrykke det uutsigelige, har en lei tendens til å bli veldig entydig - som kvinnen som stenger kjøleskapet når det stinker og håper det skal gå over av seg selv. Eller barndommens skrin med ballerina under lokket: "Se hvor fint hun danser! Det meste av tiden ligger hun under lokket. Ventende, uten noe eget initiativ. Som meg." Det er igrunnen kjedelig nok med overtydelige og velbrukte symboler, om man ikke skal få dem forklart også.
Velbrukt er også motivet "dyret i bur med tredemølle", men i novellen "Nattdyr" klarer Winnie Holsten å integrere det opplagte i et mer sammensatt mønster, noe som gjør denne historien om kvinnen som kjøper en hamster til sine barn til samlingens beste. Og på det beste er det mye mellom både ord og linjer, og mellom menneskene som sliter med sine "vet ikke".