BOK António Lobo Antunes Utredning om sjelens lidenskaper

Oversatt av Kari og Kjell Risvik Roman, 341 s. Pax

Mektig kost fra Portugal

En tungvekter innen europeisk romankunst kommer for annen gang på norsk.

Antunes er utdannet lege og psykiater og tjenestegjorde i Angola på begynnelsen av 70-tallet, dengang Portugal fortsatt kjempet for å beholde sine kolonier. Debuten som forfatter kom ikke før i 1979, og det er ikke til å undres over at både krigserfaringene og Salazars diktatur har satt sine spor i forfatterskapet. Antunes har skrevet ti romaner, men bare Hinsides helvete er tidligere oversatt til norsk.

Utredning om sjelens lidenskaper (1990) er første del av en trilogi om det moderne Portugals historie, men det sammenholdende temaet i trilogien er Benfica, en forstad til Lisboa hvor Antunes selv vokste opp. I dette landskapet, som er en blanding av by og land, levde ulike sosiale klasser side om side, og det er blant annet de ulike levesett og språklige forskjeller i denne forstaden Antunes skildrer.

I Utredning om sjelens lidenskaper presenteres Portugals politiske og sosiale historie gjennom to gutter som kommer fra ulike sosiale lag, og som etter at de blir voksne så og si har byttet roller. Godseierens sønnesønn tar avstand fra sin bakgrunn og slutter seg til en terroristbevegelse på venstresiden, mens den andre, som er sønn av godseierens vaktmester, får juridisk utdannelse og blir forhørsdommer. I romanen kalles de to Mannen og Forhørsdommeren. Forhørsdommeren har fått i oppdrag av myndighetene å forhøre Mannen, et oppdrag han er tildelt fordi han kjente Mannen under oppveksten. Etter hvert finner man ut at de to var meget nære venner som guttunger. Forhørsdommerens oppdrag er, ved hjelp av sin nære forbindelse med Mannen, å lokke frem en tilståelse fra ham, og samtidig få ham til å angi sine medsammensvorne. Det blir etterhvert mer og mer tydelig at de to, Forhørsdommeren og Mannen, fungerer som brikker i et politisk spill hvor de er i hendene på større krefter, og hvor det er vanskelig å beholde sin integritet og personlighet.

Antunes er blitt sammenlignet med Céline på grunn av den dype pessimisme som mange leser inn i romanene hans. Selv er han imidlertid ikke enig i denne beskrivelsen, og sier i et intervju at ingen kan leve uten et håp, og siden han ikke har begått selvmord, så har han fortsatt et håp.

Antunes vil heller trekke frem Proust som en inspirasjonskilde, men først og fremst musikken. Han hører mye på Bach og Mozart, arbeider etter musikalske prinsipper og komponerer sine romaner symfonisk.

Selve stilen og komposisjonsmetoden i Utredning om sjelens egenskaper er verdt et nærmere studium. Det enkleste ville være å feste på ham etiketten "modernistisk", og han sier selv at tiden er hans største problem som romankomponist: " - Hvordan skal jeg fremstille tiden? Her har jeg hatt nytte av de arabiske innslagene i vår kultur. Mine bøker beveger seg ikke fra fortiden, via nuet mot fremtiden, men gjenspeiler snarere arabernes forestilling om det endeløse nuet. Dette statiske øyeblikket krever i sin tur et nytt språk og en ny komposisjonsmetode som er umulig å finne innen den realistiske romankonvensjonen."

I Utredning om sjelens lidenskaper forandres perspektivet hele tiden, tid og rom skifter for hvert avsnitt og skaper en utrolig dynamikk i teksten. Og Antunes' stil er så frodig og voldsom at man imponeres - og mister tråden. Uten at dét bør skremme den søkende litteraturelsker bort fra en ytterst interessant portugiser.

MIKAEL GODØ

UTREDNING OM SJELENS LIDENSKAPER: Frodig, voldsom, imponerende.

Artikkel automatisk generert, 09/11-95, kl. 14.52 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.