Film Møte med Halldis

Regi: Rene Bjerke Norge 1995

Dikt på kino

Denne filmen er det meget, meget vanskelig å skrive noe stygt om.

Et eller annet sted i den norske filmverdenen sitter det enten mennesker med veldig store baller eller med veldig liten interesse for tradisjonelle oppfatninger omkring hva som bør vises på en kino. I løpet av kort tid har vi fått en film om politivoldsakene i Bergen, en film om overvåkingen av kommunister i Norge i etterkrigstiden, og en film med diktopplesning. Denne outrertheten er selvfølgelig vidunderlig, man er bare i villrede hvorvidt dette er villet.

Meget klokt har regissøren avstått fra dramatisering av diktene til Halldis Moren Vesaas. Et godt ansikt og et fortellertalent kan være det mest filmatiske som finnes. Istedet har Bjerke kryssklippet med bilder fra dikterens fortid, og med nærbilder av publikum under opplesningen. Ungdomsbildene fungerer bra fordi tilskueren kan sammenligne med det bevegelige ansiktet til den filmatiserte dikteren. Verre er det med de stadig kryssklipte bildene av publikum som ligner alt for mye på tradisjonelt fjernsynsspråk. Ukjente mennesker som klør seg i neseroten og konsentrerer seg om en gammel dame som leser dikt blir nesten litt frastøtende når de blåses opp i cinemascope.

Flere diktere på film! Og la publikum fylle salene, ikke lerretet.

BJØRN GABRIELSEN

Artikkel automatisk generert, 09/11-95, kl. 14.52 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.