![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Dokument 2 har fornyet norsk tv-journalistikk og forsynt TV 2 med legitimitet, prestisje og gode seertall. Dessuten er det billig å produsere. Likevel legger TV 2-ledelsen programmet på is og prioriterer nyhetene. Hva er motivene?
Sjokk, sterke følelser og undring i Dokument 2-redaksjonen: "De pengene vi bruker til å produsere Dokument 2, er for småpenger å regne mot det endel andre programmer som TV 2 lager, bruker", sa redaksjonssjef Odd Isungset til Aftenposten, som i likhet med andre aviser brakte nyheten dagen etter.
14. september 1992. Det første Dokument 2-programmet går på luften. Gerhard Helskog introduserer journalist Vibeke Haugs meget kritiske dokumentar om miljøkrigeren Kurt Oddekalv. Med suggestiv bilde- og lydlegging tar programmet i bruk virkemidler som i liten grad er sett i seriøse norske fjernsynsdokumentarer tidligere. Etter selve dokumentardelen følger en intervjusekvens der Oddekalv, "grillet" av Helskog, forsvarer seg mot påstander som settes fram i dokumentaren.
Reaksjonene er positive. For TV 2s egenproduserte journalistikk, og for allmennkringkastingsprofilen, er Dokument 2 helt fra begynnelsen et flaggskip.
Til og med mandag 6. november 1995 er 90 Dokument 2-programmer sendt. Ut 1993 var alle programmene egenproduksjoner, siden er også innkjøpte programmer blitt utstyrt med Dokument 2-vignetten. Temaer som er tatt opp i treårs-perioden inkluderer vaktselskaper, leger og pilleutskriving, politivold, barnevern (i flere omganger), Bjugn-saken, Haakonsvern-saken, satanisme, hesteveddeløp, konkursbaronen Rune Johanson, tatere, Lillehammer-drapet, blant mye annet. Blant programmene i år kan nevnes et om Souhaila Andrawes, "Mysteriet Vasilij" om en russisk spion-avhopper i Norge på 1950-tallet, et om barneporno, og et program om Henry Rinnan.
Seertallene viser en positiv trend. Høsten 1993 hadde programmene i gjennomsnitt en seeroppslutning på 373.000. Dette holdt seg stabilt de to neste halvårene, før den gjennomsnittlige seeroppslutningen gjorde et hopp våren 1995, til 459.000 (tall fra TV 2s markedsavdeling).
Det mest sette av alle Dokument 2-produksjonene (til og med våren `95) er Anders Magnus' program om flykapreren Souhaila Andrawes, som samlet et publikum på 650.000 foran skjermene. Dokument 2s markedsandel har ligget i overkant av det TV 2 ellers har.
8. februar 1993 sendes programmet "Hareid", om bygda som hadde vært plaget av rasistiske ytringer. Folk i Hareid føler seg kollektivt uthengt for en sak som noen få enkeltpersoner har ansvaret for. En delegasjon fra bygda reiser til Bergen og demonstrerer på Torgalmenningen, og ankermann Gerhard Helskog stiller opp og diskuterer programmet med dem.
Dokument 2 har vært kontroversielt og blitt kritisert også ved andre anledninger. Impresjonistisk bilde- og lydbruk kan oppfattes som manipulativt, særlig av dem som er målskive for kritikken. Redaksjonen har våget seg inn på notorisk vanskelige felter som barnevern, der de journalistisk fallgruvene er mange.
I 1995 vil Dokument 2 sende 37 programmer, hvorav om lag to tredjedeler er egenproduserte, resten innkjøpt. Budsjettet er på 6 millioner kroner og staben på ni ansatte. Det vil si at hvert program koster kr 160.000.
- 160.000 for et program er ikke mye, underholdningsprogrammene TV 2 kjører på lørdagskvelden er mye dyrere, sier TV-produsent Pål Karlsen i Infinitiv Television.
- Undersøkende journalistikk er det tyngste TV-konseptet man kan drive med. Spesielt i dag hvor alle er på vakt mot TV. Bruken av erstatningssøksmål er stigende, og derfor er kravet til etterrettelighet svært høyt, kommenterer Karlsen.
Pål Karlsen og Infinitiv Television produserer "Rett på sak" med Tore Sandberg for TV3. Kilder Morgenbladet har vært i kontakt med sier at “Rett på sak” koster rundt 260.000 kroner per program, med andre ord 100.000 mer enn Dokument 2 - og det er også billig.
Redaksjonssjef Odd Isungset har ikke forståelse for at programmet tas av sendeplanen.
- Dokument 2 er den eneste programposten i TV 2 som har produsert programmer som har blitt solgt til utlandet. Våre programmer har bidratt til å sette ting på dagsorden og til og med fått gjennom lovendringer, sier Isungset.
Programmene har bidratt til å profilere TV 2 som en kvalitetskanal, og har to år på rad blitt hedret med diplom fra SKUP (Sammenslutningen for en kritisk og undersøkende presse), fremholder Isungset.
Mandag 6. november redegjør sjefredaktør Arne A. Jensen om Dokument 2s skjebne på et godt besøkt møte i TV 2s redaksjonsklubb i Bergen. Klubbmedlemmer i Oslo deltar i møtet via kanalens lyd- og bildelinjer mellom Oslo og Bergen. Jensen gir økonomiske argumenter for at programmet skal ta en pause - nyhetene skal prioriteres - men tar samtidig opp at ledelsen mener Dokument 2 har svingt svært i kvalitet, fra det briljante til det motsatte. Konseptet må derfor vurderes på nytt, sier Jensen.
Sjefen forlater møtet etter redegjørelsen. TV 2-journalistene gir ikke uttrykk for entydige reaksjoner i debatten som følger. Etter det Morgenbladet forstår er det ingen unison fordømmelse av ledelsens beslutning blant journalistene, selv om alle synes det er synd at programmet ikke skal fortsette. Naturlig nok er det i Dokument 2-redaksjonen at de sterkeste følelsene er i sving.
En journalist sier til Morgenbladet at han ser positivt på mulighetene for at folk som har bakgrunn fra den undersøkende journalistikken i Dokument 2 kan tilføre TV 2-nyhetene en ny dimensjon.
Klubbleder Davy Wathne sier klubben er beroliget av ledelsens forsikringer om at programmet ikke er lagt brakk.
- Når nå beslutningen om foreløpig å legge ned Dokument 2 er tatt, synes vi ikke det er nødvendig å slåss mot den. Vi tar ledelsens ord på alvor og ser frem til at programmet oppstår igjen, så raskt som mulig, sier Wathne til Morgenbladet, og legger til at klubben i TV 2 vil overvåke saken nøye.
Det er viktig at TV 2 også driver journalistikk der vi har tid og anledning til å gå i dybden, fremholder Wathne.
Dokument 2-redaksjonen stiller seg undrende til argumentet om at kvaliteten har vært for varierende, forteller han. I Dokument 2 spør man seg hvorfor de ikke har
fått høre dette underveis, hvorfor de ikke er blitt underlagt en løpende evaluering, og hvorfor kritikken kommer fram først nå, etter at beslutningen er tatt, opplyser Wathne.
Når Dokument 2 tar pause, vil ressursene der bli overført til nyhetsredaksjonen, som skal opprioriteres ytterligere. Er dette egentlig et kamuflert forsøk fra ledelsen på å holde antall fast ansatte nede?
- Det har vært mye korridorsnakk i denne saken, og det har vært et av ryktene som har svirret, men vi må velge å tro på Arne A. Jensen når han sier at det ikke er noe ønske om å holde tallet på ansatte nede som ligger bak beslutningen, sier Wathne.
TV 2 går svært godt økonomisk. Omsetningen etter årets første ni måneder er 532,4 millioner kroner, omtrent det samme som hele fjoråret. Overskuddet er økende, per dato på 81 millioner kroner, mens det for hele 1994 var om lag 35 millioner. Veksten i utgiftene er med andre ord mindre enn veksten i inntektene.
- I fremtiden vil ikke nyhets- og aktualitetsavdelingen få større budsjettmessig vekst enn andre deler av TV 2. Den sterkeste veksten i utgiftene ligger på sportssiden. Sportsbegivenhetene blir dyrere og dyrere, sier økonomidirektør Øyvind Johannesen.
Tross den gode økonomien spiller kostnadsargumenter inn i begrunnelsen for at Dokument 2 tas av sendeplanen.
- Avgjørelsen vår er basert på at kostnadene i nyhets- og aktualitetsavdelingen har økt sterkt. Det er hard konkurranse på nyhetssiden, presset for å få frem bedre nyheter er stort. Vi vil prioritere nyheter og sport. Programformatet Dokument 2 kan ikke kjøres videre, det må revideres, sier informasjonssjef Arve Løberg til Morgenbladet.
Nyhets- og aktualitetsavdelingen har i dag et budsjett på rundt 180 millioner kroner i året, opplyser Løberg.
- Vi har økt nyhetssendingenes hyppighet, og det tror vi også er et viktig konkurransefortrinn. Vi ønsker å styrke den generelle nyhetsdekningen, og vil ikke spre kreftene for mye. Vi må se på kostnadsbildet totalt, sier Løberg.
Og akkurat "kostnadsbildet totalt" er viktig.
- Når du driver et kommersielt foretak er hvert program et produkt du skal tjene penger på. Ledelsen i TV 2 har høye krav til avkastning, og selv om kanalen tjener penger så vil de vurdere om det finnes alternative programmer som kan øke avkastningen mer. At Dokument 2 har hatt høye seertall forhindrer ikke at ledelsen kan ønske å finne frem til andre programmer som har like høye seertall, men som er adskillig billigere, sier Jan Palmers.
Palmers, fotograf og regissør, ble hentet inn fra "Kalle fakta" i svensk TV4 for å bygge opp Dokument 2. Programkonseptet var å "ta den lille mannens parti".
- Jeg tror at hvis programmet hadde klart å holde en mer aggressiv stil, at de hadde avsatt sentralbanksjefer, forandret lovparagrafer etc., ville det vært umulig å fjerne, sier Palmers, som selv trakk seg ut av Dokument 2 forrige sommer.
August 1995. I små egenreklamer mellom programmene opptrer to fornøyde herrer - sjefredaktør og adm. dir. Arne A. Jensen og viseadm. dir. Finn H. Andreassen - fotografert i strålende sol utenfor TV 2-huset i Bergen, mens de skryter av at de allerede har oppfylt Stortingets konsesjonskrav, bare tre år etter sendestart. Mens bildene skifter i musikkvideoinspirert stil, så raskt at kanalens mer sedate seere knapt kan få det med seg, leser en kommentarstemme opp teksten i konsesjonsvilkårene, og herrene smiler mens tekstplakater konstaterer at "vi har gjort det" etter hvert krav. Egenreklamen avsluttes med forsikringer om at "nå tar vi ett steg til".
Den kommersielle tv-kanals første bud er lønnsomhet, men TV 2 må også forholde seg til betingelsene Stortinget har knyttet til konsesjonen, som gir kanalen enerett på bakkebasert sending av reklamefinansiert fjernsyn i Norge fram til år 2002.
Kanalen skal ha en allmennkringkastingsprofil, heter det generelt i konsesjonen. I dette ligger blant annet at sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen, at kanalen skal ha daglige nyhetssendinger, og at den skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur, og ha programmer både for brede og smale seergrupper. Noe nærmere enn dette defineres ikke allmennkringkasting, og dermed kan TV 2 argumentere for at de alt har oppfylt alle kravene bortsett fra programmer for den samiske minoriteten.
TV 2s "vaktbikkje" er Programrådet, som skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten, og dermed fyller omtrent samme funksjon som Kringkastingsrådet i NRK.
Programrådet har ingen sanksjonsmuligheter, og står dermed i fare for å oppnå samme høye supperåd-faktor som Kringkastingsrådet til tider har hatt. Men dersom TV 2 fjerner egenprodusert dokumentarstoff helt, vil Programrådet i alle fall protestere.
- Det er helt sentralt at kanalen bringer denne type programmer. Jeg er imponert av hva Dokument 2 har fått til iblant, sier Programrådets leder Dag Gjestland til Morgenbladet.
Uten at saken har vært drøftet i Programrådet, antar Gjestland at stemningen i rådet er slik at det vil bli sett på som et tap for TV 2s programprofil dersom kanalen ikke produserer dokumentarstoff selv. Om det gjøres i Dokument 2 eller i en annen ramme vil ikke rådet legge seg opp i, men Gjestland ser det som avgjørende at TV 2 har journalister som kan arbeide med saker over lenger tid enn man kan i den løpende nyhetsdekningen.
- Her er det snakk om å våge begge deler, sier Gjestland.
Medieforsker og medlem i Programrådet, Helge Rønning, mener Dokument 2 er viktig fordi det har presentert muligheter for å drive gravende journalistikk i fjernsynet.
- Dokument 2 har utnyttet utviklingen i tv med lette kameraer, har begått noen overtramp, men stort sett drevet en veldig skikkelig type tv-journalistikk, sier Rønning.
Programrådets møte i TV 2s lokaler i Oslo tirsdag 7. november. Dokument 2-saken står ikke på dagsorden, men det gjør TV 2s nyhetsjournalistikk. Stavanger Aftenblads nyhetsredaktør Sven Egil Omdal holder et flammende innlegg under tittelen "Flytter TV 2-nyhetene presseetiske grenser?" På sitt verste framstiller TV 2s krimfokuserte dekning det norske samfunnet som langt farligere og mer truende enn det faktisk er, hevder Omdal. Satsingen på krim- og sexorientert stoff er feil, og sakene mangler dybde og perspektiv, mener redaktøren, og gir eksempler på saker der han mener TV 2 har begått overtramp.
Finn H. Andreassen og nyhetsredaktør Bjarne Berg fra TV 2 innrømmer feil i enkelte saker, men viser til at den redaksjonelle kontrollen er skjerpet.
Rådsmedlemmene gir Omdal bare delvis rett.
På møtet legger Helge Rønning frem foreløpige resultater av en sammenlignende undersøkelse han og kollega Ragnar Waldahl ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, har gjort om nyhetssendingene i NRK og TV 2.
Etter begynnelsen med nyhetssendinger klokken 18.30 og 21, har TV 2 det siste året utvidet nyhetsdekningen, først med morgensendingene, så med en bulletinsending klokken 24. I tillegg satses det på ekstrasendinger ved spesielle anledninger.
Med et slikt sendeskjema går TV 2 samme vei som en rekke kontinentale tv-selskaper: I retning av sendinger spredt utover hele døgnet, som gir mulighet for jevnlig oppdatering av saker under utvikling - saker som ofte er som magneter på seerne. Samtidig har NRK valgt en annen vei, en utvidelse av aktualitetstilbudet på kveldstid og ingen nyhetssending før klokken 19 om kvelden.
Rønning og Waldahls undersøkelse - der alle nyhetssendinger i de to kanalene er gjennomgått de to første ukene av mars i år - bekrefter tendensen til at TV 2 bruker nyhetssendingene til en kontinuerlig dekning i løpet av dagen, og til at kanalen satser mye på krimstoff og ulykker.
Forskjellene mellom NRK og TV 2 er overraskende store. Mens TV 2 i sin 18.30-sending tar opp mange av de samme sakene som kommer i Dagsrevyen klokken 19.00, er det i gjennomsnitt bare tre saker som er felles i Dagsrevyen og 21-nyhetene. Hensikten virker klar: Mens 18.30-nyhetene skal ta luven av Dagsrevyen og gjøre den unødvendig for nyhetshungrige seere, markerer 21-nyhetene egen profil og avstand til konkurrenten.
- Å slå NRK på nyhetene er helt klart strategien, sier medieforsker Helge Rønning.
Har et program som Dokument 2 noen plass innenfor en strategi der målet er å senke NRK med kriminalstoff og tett oppdatering av spennende øyeblikkssaker under utvikling?