- God dag?

Tor Bomann-Larsens «Roald Amundsen - en biografi», høster lovord på alle bauger og kanter, selv om boken sender en brottsjø mot polfarerens minne.

- Nå har jeg to års arbeide bak meg, og har fått hele landets aksept - gjennom gledelige anmeldelser - på at jeg har gjort en god jobb. SÅ ja; det er en førsteklasses dag. En av mine beste.

- Har det vært et hovedmotiv for deg å avlive nasjonalmyten Roald Amundsen?

- Nei. Min forrige bok «Snehvits sne», handler om de politiske og nasjonalistiske sider ved polarforskningen og våre skitradisjoner. Så jeg har på en måte forholdt meg til DEN biten. Boken om Roald er et forsøk på å trenge inn i den psykologiske siden av både fenomenet og mannen. Noe som aldri er gjort før.

- I Roy Jacobsens Brattelibok er det tydelig at forfatteren utvikler et slags kjærlighetsforhold til mannen han skriver om.

Hvordan utviklet ditt forhold seg til Amundsen gjennom arbeidet?

- Jeg ble stadig forbauset, og til dels skrekkslagen, etterhvert som mannen antok mer og mere…

- Si det du!

- Skal jeg veie mine ord?

- Absolutt ikke!

- Amundsen fremstod som mer og mer aparte. Det ble derfor svært viktig for meg som biograf å holde en klar distanse, så boken ikke skulle bli farget av min,.. min…

- Din?

- Selvsagt har jeg måttet trekke konklusjoner. Men når jeg merket at det ble vanskelig, rent personlig, å forholde meg til ham så måtte jeg legge bånd på meg selv.

- Det utviklet seg ikke akkurat noe kjærlighetsforhold?

- I så fall ville jeg havnet i et underlig lys. Ikke derved sagt at jeg ikke anerkjenner Amundsens format, i visse sammenhenger. Men utifra de funnene jeg gjorde, kunne ikke dette bli noen hyllest. Noe som ville vært langt mer takknemlig, eller i hvert fall mer behagelig - når man lever sammen med en mann i 2 år.

- Hvorfor blir Amundsen så stor i det norske folks bevissthet?

- Han står i den stormannsgale norske tradisjon. Dette har vært et psykologisk behov i det norske folk helt siden Nansen gikk over Grønland. Og denne plassen fyller Amundsen til det fullkomne. Han gjør jo Norge så stort at vi legger under oss baksiden av jordkloden. Vi favner det hele!

- Unionsoppløsningen i 1905 virket vel også inn?

- Her var Nansen utvilsomt viktigst. Amundsen blir på mange måter et overspill. Men i årene etter 1905 kommer det et kollaps for nasjonen Norge; selvstendigheten var ikke så fantastisk likevel. I dette klima kommer Amundsen inn som en redningsplanke, og opprettholder illusjonen om det norske imperium.

- Hvorfor vier du den historiske sydpolekspedisjonen så liten oppmerksomhet?

- Fordi det er Nordpolferden som er det biografisk viktigste punkt i Roald Amundsens liv.

- På hvilken måte?

- Det er det han strever mot hele tiden, og når den først to år før sin død. Sydpolen var egentlig bare en taktisk omvei. Vi må dessuten også huske at Nordpolen alltid har vært det gjeveste innen polarforskningen. Tidligere bøker om Amundsen stanser når han er 40. Men de mest dramatiske begivenheter i hans liv ligger i sluttfasen.

- Ekspedisjoner til polarstrøk har fått en ny renessanse. Er det noe av denne uhemmede nostalgibølgen du vil til livs?

- Nei. I den grad jeg vil noe til livs, så er det den uhemmede nasjonalismen. Jeg avslører jo blant annet et nært samarbeide med det fascistiske Italia. Mitt poeng har ikke vært at man burde slutte med polarforskning og polarferder, men det er viktig å skape en viss balanse, slik at denne tradisjonen ikke havner ut i det absurde.

- Ser du faren for en ny, nasjonalistisk heltedyrkelse?

- Den individuelle siden av eventyrferder har jeg for så vidt ikke noe imot. Men når vi så Lillehammer OL…selvnytelsen og selvdyrkelsen rundt det, eller responsen på at skiforbundet nesten gikk konkurs, så ser vi hvor nært vi der var selve nerven i den norske selvfølelsen. Jeg mener jo at den skiforbund-saken burde vært tatt som en indikasjon på at vi bør legge opp mens leken er god. Konkursen kunne egentlig vært ganske passende.

- Og da sier vi takk til deg!

- Det er jeg som skal takke!

Artikkel automatisk generert, 05/11-95, kl. 23.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.