![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Guillermo Martínez
Om Roderer
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
93 sider
Pax
Guillermo Martínez' første roman handler om en gutt som vil lage sitt eget filosofiske system. Er det verdt forsøket, er han gal, eller bare stormannsgal?Om Roderer kan ved første øyekast gi inntrykk av å være en utpreget nerde-roman. Forfatteren Guillermo Martínez (f.1962) har doktorgrad i matematikk, jeg-fortelleren har alltid vært flinkest i klassen og synes sjakk er bra som hjernegym. Like før fortelleren skal begynne på videregående, treffer han Gustavo Roderer ved sjakkbordet, en innesluttet type som er enda glupere. Ganske forutsigbart, vil man kanskje si. En slags sjakk-roman beregnet på de hyperintelligente blant oss, de som tråkkes ned i middelmådigheten av alle oss andre.
Men så skjer det ting i denne korte og velkomponerte romanen. Roderer en en plaget sjel som er opptatt av de fundamentale filosofiske spørsmål. Han klarer ikke å fungere på skolen. Han har ikke tid, sier han, og blir sittende hjemme med sine obskure bøker. Han enser ikke verden rundt seg, han ser ikke at jentene faller for hans fjerne og innesluttede vesen. Roderer har gått igjennom alle de filosofiske systemene fra Aristoteles til Kant og Hegel og videre inn i vårt århundre, men finner ikke det han søker. Fortelleren på sin side, matematikeren, angriper eksistensen fra den mer naturvitenskapelige siden, og studerer matematikere som har resonnert seg frem til at alle de filosofiske systemene kan kasseres, og at det heller ikke vil være mulig å skape nye systemer i fremtiden! Roderer synes dette er interessant, men han strever med noe som er større enn som så: Han vil skape et filosofisk system som er selve den endelige løsningen. Med andre ord: filosofien og matematikken nærmer seg det religiøse og det uutsigelige.
Fortsatt ikke overbevist? Vel, det er ikke så merkelig. Det er vanskelig å vite hvor mye filosofisk skolering som behøves for å bli betatt av denne romanen. En annen anmelder ville sikkert kunne plassere Martínez i en eller annen filosofisk bås, eller avfeid ham som en tåkefyrste og dårlig tenker. Så la meg heller beskrive Om Roderer fra en annen vinkel.
Handlingen i romanen spenner over noen år, fra fortelleren begynner på videregående et stykke utenfor Buenos Aires, til han bestemmer seg for å benytte et stipend og dra til Cambridge for å ta doktorgraden i matematikk. Han blir kjent med Roderer, blir betatt av den halvgale gutten og prøver å trenge inn i hans tankeverden. Fortelleren er den hyperintelligente som mestrer alt og sluker alt som andre har tenkt, mens Roderer er det uavhengige geniet, den som gjerne går under.
Romanen er sparsommelig fortalt. Fortellerens søster forelsker seg i Roderer, og får etterhvert kontakt med ham, uten at vi får innblikk i deres forhold. Fortelleren blir innrullert i militæret og må delta i krigen om Falklandsøyene. Han har i tillegg et sårt forhold til sine foreldre, han føler seg fremmed og utenfor, men det gjør likevel vondt å forlate dem. Det er i det hele tatt flere rørende episoder i denne romanen. Og over det hele ligger skjebnen til denne Roderer, gutten som balanserer mellom galskap og klokskap på sin jakt etter Sannheten og Meningen.
Og selv om leseren kanskje ikke er på fornavn med Nietzsche og Hegel, eller forstår de totale konsekvensene av Gödels teoremer, så klarer Martínez å formidle en flik av dette mysteriet som ligger bak all filosofisk og religiøs tenkning. Det er det hele.