![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Karl Borgin & Kathleen Corbett
Ringer i tre.
Et blikk inn i treets magiske verden
125 s.
C. Huitfeldt Forlag
Bok
Bøker med gode elektronmikroskopbilder av trestruktur vokser ikke på trærEn av fordelene med å være barn er alle bøkene som forklarer hvordan ting virker. Vi er mange som foretrakk Fiskeliv i Baikalsjøen og Hvordan splitte et atom fremfor Hardyguttene. Av og til kommer en bok som puster liv i barndommens fascinasjon og undring. Ringer i tre er en slik bok.
Molekyler og celleoppbyggingen til trær er ikke et emne som pleier å holde denne anmelder våken om natten. Dr. Karl Borgin derimot, spiser trær til frokost. Han er en internasjonalt kjent ekspert på trærnes molekylære og sub-mikroskopiske struktur.
Tenk det.
Dr. Karl Borgin er også en av disse sjeldne, gammeldagse folkeopplysere med smittende entusiasme for sitt felt, et område man tør anta de fleste forholder seg, om ikke direkte fiendtlig, så ihvertfall temmelig nøytralt til. Gjennom ti kapitler og 125 sider gir han en lettfattelig innføring i trærnes grunnleggende oppbygning, og trekker blant annet uventet mange paralleller til flykonstruksjon.
Kathleen Corbetts tallrike bilder, mange av dem tatt med elektronmikroskop, bidrar til å gjøre boken både lekker og informativ. I flere tilfeller overlates leseren til å sammenligne bildene, for eksempel for å bedømme hvor skarpe kniver vikingene hadde, eller hvor genial den er, den nye metoden for å tørke tre som har ligget under vann i lengre tid. Dette er et meget godt pedagogisk grep som gjør at leseren kan bli sittende svært lenge og bla frem og tilbake mellom illustrasjonene.
Det er ikke helt enkelt å forestille seg hva forleggerene har tenkt da de bestemte seg for å utgi denne påkostede boken med fint papir og fotografier i duotone. Kanskje det var noe de fant på mens sjefen for økonomiavdelingen avspaserte.
Når man legger fra seg Ringer i tre føler man seg adskillig mer kunnskapsrik enn når man først plukket den opp. Og man vil aldri se på et stykke tre med likegyldighet igjen.