Himmelslottet (Skyjahöllin) Regi: [[thorn]]orsteinn Jònsson Is/Dan/Ty 1995 Film

Barndommens kjøter

Nordisk barnefilm slik man vil ha den utenfor Norden.

Denne filmen har alt vi har lært å forvente oss av en nordisk barnefilm: en mildt sosialrealistisk konflikt mellom overarbeidede foreldre og et kjærlighetshungrende barn, en vis og forståelsesfull bestefar på landet, en håndfull aparte, men snille voksne i biroller, en lyslugget protagonist og vakre landskap.

Himmelslottet er allikevel også spesifikt islandsk. I Island arbeider man generelt adskillig mer enn det ville falle nordmenn inn, og dette kommer godt frem i den åpenlyse forherligelsen av barnearbeid. På rømmen fra sine foreldre møter Emil en venn i den middelaldrende Alfur, som er åpenbart dritings. En slik overbærende holdning til spritpimping kan man vanskelig forestille seg ville bli tolerert i en norsk barnefilm. Videre kan man ikke unngå å legge merke til den åpenlyst hardhente behandlingen av Emils forjettede valp. Det første den stolte eier gjør med sin nye hund er å gni snuten dens i teppet der den har pisset. Til tross for at Himmelslottet frir hemningsløst til barns sentimentalitet gjentas det flere ganger hvor viktig det er å være streng mot hunder. Lassie er dette definitivt ikke.

Selv ikke med største velvillighet kan man hevde at denne filmen er godt spilt. Den er i tillegg dubbet med stemmer vi ellers kjenner fra den grusomme «tok jeg for mye Møllers tran?»-reklamen. Dubbingen er ikke så verst synkronisert, men man får inntrykk av at alle stemmene kommer fra samme sted. Dubbing generelt er en uting, selv av et så kaudervelsk språk som islandsk, og selv i en barnefilm, men man kan allikevel forstå at denne løsningen er blitt valgt som den minste av to onder.

Et annet irritasjonsmoment ved filmen er at hovedpersonen mister bikkja ved flere anledninger og så springer så rundt og roper etter den. Etter første gang er poenget oppbrukt, og fører ikke handlingen videre.

Til tross for helt åpenbare svakheter er Himmelslottet nok det beste tilbudet for de aller yngste kinogjengerene. Skildringen av en ung gutts harde arbeid for å nå sitt mål er sympatisk. Hans møte med diverse sympatiske, om enn noe skrudde, voksne likeså.

BJØRN GABRIELSEN

Artikkel automatisk generert, 05/11-95, kl. 23.41 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.