![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
WAGNERS MUSIKK er blitt rent ut sagt sjarmerende på en ny innspilling av blant annet Siegfried-Idyll, Rienzi-overture og preludiene til Parsifal og Lohengrin. Tempoet i enkelte av Roger Norringtons tolkninger av denne geniale musikken ligger svært nær opp til det Wagner selv brukte, med et preludium til Mestersangerne som er nesten to minutter kortere enn det dirigentene vanligvis gjør i dag. Det er spesielt, men det virkelig spesielle er at Norrington bruker sine London Classical Players som utøvere, og dermed har barokk- og klassisismeskolerte musikere bitt seg fast i selve lammelåret i det høyromantiske konsertsalrepertoaret, noe som må virke skremmende for orkesterselskaper som Oslofilharmonien som utelukkende har slik musikktradisjon som spillegrunnlag. Symfoniorkesteret tid er omme, eller i hvert fall i stadig utvikling. Norrington ser vibrato som bremsen i moderne (sic) Wagner-fremførelser, og tilbyr en ganske annen vare enn sine konkurrenter. Og vi som ytret kritikk av typen «Er det ikke på tide at vi høre Mahler med originalinstrumenter» ved årets store Mahler-festival i Amsterdam kan kanskje berolige oss med at Norrtington ihvert fall har både Dvorak og Tsjaikovskij i plateinnspillingstankene sine. Pass på, Mariss!
LINZ er en by som virkelig skal feire komponisten Anton Bruckner neste år i hele september måned. Alle symfoniene hans står på programmet, og det med dirigenter som Kurt Masur, Kurt Sanderling, Wolfgang Sawallisch, Lorin Maazel og Pierre Boulez.
THE FAIREST ISLE heter British Councils flotte utstilling i anledning 300-års-feiringen av komponisten Henry Purcell i Oslo og Sandefjord neste helg. Utstillingskatalogen gir et konsentrert og interessant bilde av Purcell, Dryden og London i en omveltningens tid, og byr på en velkommen innfallsvinkel til forestillinger som Dido og Aeneas og en samling av Purcells mest populære verk i denne oppsiktvekkende feiringen før selve feiringen i London, med de samme musikalske kreftene i begge tilfeller, nemlig Purcell- spesialiserte King's Consort med kontratenoren James Bowman under Robert Kings ledelse. Det er også en begivenhet fordi vi aldri har fått presentert Purcell og hans berømte opera Dido og Aeneas slik den egentlig skal fremføres, og det er på tide i Kristen Flagstad-land. Virkelig en barokkhelg som kommer til å sette varige spor på Østlandet, og et flott musikalsk og musikkhistorisk initiativ fra arrangørene.
-min