Polen: Lech eller livet

WALESAS COMEBACK: Kwasniewski har for nære bånd til det forrige regimet, Kuron er ikke sterk nok og Gronkiewicz-Waltz blir styrt av kirken. Da gjenstår bare Walesa, sukker polske Barbara Sierszula før søndagens presidentvalg.

Som millioner av andre polakker har Sierszula, som er journalist i avisen Rzeczpospolitas utenriksavdeling, fulgt utviklingen i hjemlandet de siste årene med stadig større frustrasjon. Resultatene av den økonomiske hestekuren har for lengst vist seg, og industriproduksjonen har skutt i været. Men på landets innenrikspolitiske scene har den ene stormbygen avløst den andre. Knapt en uke er gått uten at president Walesa har barket sammen med den postkommunistiske regjeringskoalisjonen.

- Det er for ille. Seks år etter den historiske rundebordskonferansen er polsk politikk fremdeles fullstendig dominert av striden mellom eks-kommunister og anti-kommunister, sier Barbara Sierszula.

Oppløpet før søndagens presidentvalg har minnet påfallende om tiden før parlamentsvalget i 1993. Mens venstresiden tidlig sluttet rekkene rundt Aleksandr Kwasniewski, sjefen for den postkommunistiske Demokratisk Venstreunion (SLD), viste høyrepartiene seg like splittet som de var for to år siden. Da fikk de over en tredjedel av stemmene, men kun to av partiene karret seg med nød og neppe over sperregrensen på 5 prosent.

Av de 17 presidentkandidatene (deriblant forretningsmannen Kazimierz Piotrowicz, som har benyttet sin tildelte sendetid i fjernsynet til å reklamere for bioenergetiske innleggssåler) blinket fire seg ut i tetsjiktet. Tre av disse kandidatene representerer høyrepartier, og to av dem har nærmest identisk program. Aleksandr Kwasniewski har i hele valgkampen ledet klart på meningsmålingene. Til tross for sin relativt unge alder har den 41-årige Kwasniewski lang fartstid i polsk politikk. I 1977 gikk han inn i kommunistpartiet (PZPR), og ti år senere ble han utnevnt til minister for ungdom og sport i den daværende kommunistregjeringen. Da regimet falt, stilte den karismatiske Kwasniewski seg i spissen for den delen av eks-kommunistene som reformerte seg til sosialdemokrater. Helt siden valgseieren i 1993 har Kwasniewski takket nei til alle tilbud om ministerposter, men i stedet arbeidet målrettet mot søndagens presidentvalg. Ikke minst vinner SLD-sjefen gehør hos kvinnelige velgere, og hans anti-klerikale holdning verdsettes. Men 41-åringen blir stadig konfrontert med sin fortid. På valgplakatene forandrer spøkefugler Kwasniewskis slagord «La oss velge fremtiden» med spraymaling til «La oss rense fortiden».

- Kjerneproblemet er at Polen til forskjell fra det tidligere DDR og Tsjekkia ennå ikke har tatt et endelig oppgjør med sin kommunistiske fortid, sier historikeren Wojciech Przybyszewski.

Ifølge Przybyszewski bærer også Lech Walesa en stor del av ansvaret. Til tross for hans utallige og høylydte sammenstøt med den postkommunistiske regjeringen stanset presidenten i sin tid et lovforslag som tok sikte på å luke det forrige regimets tjenere ut av statsapparatet. Det sentrale for Walesa var å konsolidere sin makt - noe som lyktes ham - og å sikre seg gjenvalg. Men kampfellene fra Solidaritet-tiden var sjokkert over «legendariske Lechs» avbikt for venstresiden, og fortiden legger fortsatt en klam hånd over alt politisk liv i Polen. Walesas autoritære og konfliktsøkende presidentstil fikk de største partiene på høyresiden til å støtte andre kandidater.

Solidaritets-avleggeren Frihetsunionen (UW) lanserte dissidentlegenden Jacek Kuron som «en samlende president», men glemte i forbifarten at Kuron langt fra har samlet støtte i UW. At den joviale eks-arbeidsministeren er Polens mest populære politiker, har heller ikke hjulpet ham. Stadig flere velgere finner Kuron for «snill», og hans sosialpolitiske reformprogram, «Kontrakt for Polen», betegnes i sin naivitet som ren science fiction. I innspurten har Kuron halvert sin oppslutning til snaue 6 prosent, og levnes få sjanser.

Samme skjebne har rammet Hanna Gronkiewicz-Waltz. Til SLDs skrekk lå den politisk ubesudlede sentralbanksjefen lenge an til å bli Aleksandr Kwasniewskis hovedutfordrer. Etter den vellykkede innføringen av nye zlotyer tidligere i år satte hun seg i allmenn repsekt, og i finanskretser prises sentralbanksjefen for sin resolutte kamp mot inflasjonen. Problemet for Gronkiewicz-Waltz er hennes nære bånd til kirken. Selv om over 90 prosent av polakkene erklærer seg som troende katolikker, er det bare 6 prosent som mener kirken skal engasjere seg i politikken. Dessuten tviler mange ikke-postkommunistiske velgere på at hun er sterk nok til å hamle opp med den postkommunistiske regjeringen. Det har den hardtslående Walesa selvfølgelig visst å utnytte: Vi kan ikke ha en statssjef som er mer hos frisøren enn i presidentpalasset, sa han i et av sine mange utfall mot Gronkiewicz-Waltz.

Og slugger-taktikken har nok en gang båret frukter. I sin utrettelige kamp for gjenvalg (som heller ikke denne gangen har vært fri for anti-semittisme) har Walesa tredoblet sin oppslutning, passert 20 prosent-grensen og begynt å puste Kwasniewski i nakken før første valgomgang. Solidaritets-kjempen, som for et halvt år siden ble latterliggjort og fratatt enhver sjanse i presidentvalget, har seilt opp som Kwasniewskis hovedutfordrer. Både Solidaritet, Kristelig-nasjonal enhet (ZChN), som opprinnelig lanserte Gronkiewicz-Waltz, og den katolske kirkens primas, kardinal Glemp, har nå bestemt seg for å støtte ham.

- Ingen kan nekte for at Walesa er en politisk kunstner, og den eneste som er sterk nok til å motstå presset fra postkommunistene, sier journalisten Sierszula.

Hun tror at mange velgere som ellers kunne ha stemt på den nyomvendte sosialdemokraten Kwasniewski, blir skremt ved tanken på at Polen i så fall vil få både president og regjering utgått fra postkommunistene, og det i tillegg til parlamentet, som SLD og koalisjonspartneren Folkepartiet alt dominerer. Selv om også Kwasniewski går inn for polsk medlemskap i NATO og EU, er Walesa den eneste kandidaten som vil hamre på porten helt til Brussel åpner opp.

Meningsmålingene den siste uken tyder på jevnt løp mellom Kwasniewski og Walesa i første valgomgang søndag. Siden det er ventet at de som støtter Kuron og Gronkiewicz-Waltz førstkommende søndag vil gi sin stemme til Walesa i andre runde 19. november, har altså elektrikeren fra Gdansk gode sjanser til en presidentperiode nummer to.

Walesa har sagt klart i fra hva som venter hvis han blir gjenvalgt: Kampen mot «bandittene» - postkommunistene - vil intensiveres. Som nyvalgt president vil han oppløse parlamentet og utskrive nyvalg. Deretter vil han sørge for å få sine fullmakter betydelig utvidet i den nye grunnloven som er under utarbeidelse. Målet er at Polen får et presidentsystem som i USA. Historikeren Wojciech Przybyszewski mener det også finnes en annen mulighet:

- Hvis de som støttet Frihetsunionens Jacek Kuron i første runde ikke stemmer på Walesa, men sørger for at Kwasniewski vinner også andre runde, kan det gi et viktig signal om tilnærming mellom postkommunistene og opposisjonen utgått fra Solidaritet. Hvis det senere skulle forplante seg til et regjeringssamarbeid, kan det skape en uvant politisk stabilitet i Polen.

Bildetekster:

EKS-KOMMUNIST: Aleksandr Kwasniewski er en av to favoritter til å bli Polens neste president.

EKS-ELEKTRIKER: Lech Walesa slåss for en ny periode i presidentstolen i Warszawa. (Scan-Foto)

Artikkel automatisk generert, 05/11-95, kl. 23.40 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.