![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Regnbuer på Bibelomslag er nedtur. Guds ord gjør seg best mellom sorte permer. Jeg føler en dragning mot sorte permer. Mursteinen på redaktørbordet. Intuitivt tar jeg den for å være en hellig bok. Kanskje er den det også. En hellig bok. Jeg vet ikke. Aner det bare. Har ikke åpnet den. Har ikke rørt den engang.
Kanskje burde jeg heller aldri ha åpnet Bibelen. Som søndagsskolegutt visste jeg på en måte hva den innehold. Visste hva den inneholdt før jeg ble lesefør. Klok av skade har jeg derfor unngått nåtidens sortinnbundne evangelium: Boken om bildenes makt. Strategisk plassert på redaktørens skrivebord. Historien om bildenes makt.
For denne gangen vet jeg at jeg vet. Vet hva som står der. Vet hva de hundrevis av sidene synger om. De synger om søvn. Søvnen i bildene. DET er bildenes makt: At de tvinger oss inn i en hvile, og at vi faktisk finner hvile i dem. I bildene. Bilder på et filmlerret. Bilder i et fjernsynsapparat. I Aviser, magasiner, på trikken, i butikken. Bilder overalt. Jeg kaller dem søvn.
Fredag. Eller tirsdag for den saks skyld: Min kone og jeg benker oss foran skjermen når barna er lagt. Nyheter, detektime og kanskje en film. Popcorn innen rekkevidde. Vi sitter der i timevis. Sover med øynene åpne. Finner hvile i selv de mest groteske scener. Nesten som en slags meditasjon.
Hva skjer? Hva skjer med oss i TV-kveldens dype hensunkenhet? Det oppstår liksom en slags kobling. En kobling mellom bilde og sjel. Bilde og underbevissthet. Drømmesekvenser. Drømmesekvenser.
Noen ganger føles det som om billedsøvnen faktisk gir hvile. At uroen gir ro. Lindring. Men andre ganger føler jeg meg tynt. Tynt for krefter. Nesten som om søvnen i bildene har sugd noe ut av meg. Som en elektronisk igle. Men begge deler er søvn. Etterlengtet søvn.
I både Islam og Jødedom hersker det billedforbud. Guddommen må for enhver pris ikke visualiseres. Man er overbevist om at helligheten forsvinner gjennom billedgjøringen. At Gud blir borte for menneskene ved å bli avbildet. Noen ganger tenker jeg at det ligger en visdom i slikt. Men som oftest lengter jeg bare etter søvnen. Søvnen i bildene.