Johnny Mnemonic:

Dagen cyberpunken døde

Filmen Johnny Mnemonic markerer dagen cyberpunken døde.

AV ARTHUR OG MARILOUISE KROKER

Filmens mislykkethet er mindre interessant av estetiske grunner - skuespill, scenografi og spesialeffekter - enn hva den sier om den hypermoderne bevissthet og dens smak for skiftende kulturelle tegn. Den kulturelle akselerasjon - det faktum at åttitallets cyberpunk-metaforer ikke virker lenger i de virtuelle nittiårene, - slik vitner den populære men mislykkede Johnny Mnemonic om slutten på den digitale virkelighets karismatiske fase og nå begynnelsen på den teknologiske normaliserings jernlov.

I tiden med William Gibsons bok Neuromancer kunne vi fremdeles tro i karismatiske øyeblikk at vi kunne dyp-dykke oss forbi skjermen og inn i galaksiske datastrømmer. Den gang trodde vi at Molly kunne vampe sin vei til bevissthets-fusjon, at Case kunne hoppe ut av sitt skinn og byte-brenne sin vei til Freeside, - at vi på en eller annen måte kunne bli informasjon, og at det ville føles godt.

Karismatisk tid

Nå traff Neuromancer akkurat på det tidspunktet da høyteknologien var på det mest karismatiske av uskyldsren storhet, - fremdeles en sprø blanding av datavisjonærer, uvanlige forretningsfolk og hackere/forfattere som kikket ut i sine T-skjorter fra den digitale interessefronts bakrom. Lik tidligere kulturelle bevegelser, varer karismatisk high-tech kun et kort lyspunkt for så å forsvinne fra livet inn i grim sosiologi og rasjonalisert teknologi. Lærdommen fra nittitallet er mangfoldig og hard; den forteller oss at informasjonen ikke vil finne noen vei, og at en slik vei ikke nødvendigvis ville være i menneskelig retning. Mens teknologiens karisma aldri kan kalles tilbake, blinker dens minne i horisonten som en skjønn drøm, - enda mer forførerisk i sitt fravær.

Bitter påminnelse

Hva så med Johnny Mnemonic? Filmen lider av den verste skjebne av de alle: den har blitt normalisert, rasjonalisert, kuttet ned til bilde-konsumerende størrelse, renset for dens karisma og gjenvunnet som et museumsstykke av tapte kybernetiske muligheter. Dette er kanskje grunnen til at filmen provoserer frem slik en intens motstand blant cyber-folket. Dens nærvær er en bitter påminnelse om cyberpunkens fall til den nåværende tilstand av hyperrasjonell (hyper-markedsplass) teknologi.

Og hva med cyberpunken? Den vil forbli en permanent del av det amerikanske litterære landskap som en simulasjon av regelbrudd på science-fiction, men bare i dobbelformen av regelbruddet den bekrefter. Det er Johnny Mnemonic: forskjellen som gjenvinner - en filmatisk hjørnesten for cyberpunkerne som skapte seg selv.

Oversatt av Truls Lie

Utdrag fra boken «Hacking the Future», New York, (utgis 1996).

Johnny Mnemonic:

Dagen cyberpunken døde

AV ARTHUR OG MARILOUISE KROKER

Karismatisk tid

Bitter påminnelse

Artikkel automatisk generert, 15/10-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.

Artikkel automatisk generert, 15/10-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.