Separatisme: Et dårlig svar på de utfordringer en moderne verden stiller?

Verden sviker seg selv

- Fredsplanen for det tidligere Jugoslavia er etnisk renset for moral. Den ofrer idealet om en multietnisk likhetsstat for å tekkes separatistene.

JøRUND BUEN

Kraftsalven kommer fra Allen E. Buchanan, professor i filosofi ved universitetet i Wisconsin-Madison, med vekt på politisk filosofi, moralfilosofi og internasjonal rett. Det er standpunktet om ikke å ta standpunkt til konflikten i det tidligere Jugoslavia som professor Buchanan vil til livs:

- Verdenssamfunnet har taklet oppløsningen av det tidligere Jugoslavia på en uforsvarlig måte. Strategien utfordrer både statssystemet og forståelsen av hva som er de viktigste oppgavene til staten, fortsetter han: - Separatistene i Jugoslavia har rettferdiggjort handlingene sine på en uholdbar måte, som vi likevel har godtatt. Derfor er utviklingen i Jugoslavia en utfordring mot stat og statssystem.

Men Buchanan mener ikke at all separatisme som godtas av verdenssamfunnet er like truende:

- Vanligvis bidrar løsrivelse bare til å konsolidere statssystemet og ideen om at en av statens viktigste oppgaver er å overføre ressurser fra rike til fattige. Ettersom separatister bare er motstandere av én spesiell stat, og forsøker å øke antallet stater i statssystemet ved å dele opp stater som allerede eksisterer, er løsrivelsen verken et angrep på statssystemet eller idealstaten. Snarere tvert imot.

Det multietniske idealet

Et av siktepunktene med Buchanans angrep på verdenssamfunnets sivile og militære mål i det tidligere Jugoslavia er å forsvare idealet om den multietniske staten - i motsetning til hva resten av verden har gjort i praksis:

- USAs og verdenssamfunnets fredsplan for det tidligere Jugoslavia er etnisk renset for moral.

Statssystemet slik det har vært fram til i dag godtar multietniske stater hvis de respekterer rettighetene til minoritetene sine. I det siste har slike rettigheter blitt tolket til å bety en viss selvbestemmelse, ikke bare beskyttelse mot diskriminering og rett til kulturelt selvstyre. Derfor er separatister som vil ha etnisk rene stater en utfordring mot statssystemet.

- Hvordan rettferdiggjør separatistene i det tidligere Jugoslavia løsrivelsen fra den jugoslaviske føderasjonen?

- Den viktigste grunnen separatistene gir er prinsippet om at alle etniske grupper eller «folk» som har historisk tilknytning til et landområde, har rett til å få sin egen stat. Det er viktig å forstå hvor ekstrem denne tanken er; folkegruppen som vil ha sin egen stat, trenger ikke argumentere med at området der den hører til har blitt okkupert, eller at den har blitt krenket som minoritet i et annet land. Det holder at den har bodd i området en stund. Dessuten gjelder kravet om en egen stat uansett om det bor andre etniske grupper innenfor det aktuelle landområdet.

Resept for etnisk rensing

- Likevel godtar det internasjonale samfunnet at slike stater blir dannet i det tidligere Jugoslavia, fortsetter Allen E. Buchanan. - I disse statene er tilhørighet til den «riktige» etniske gruppen et absolutt must for å få borgerlige rettigheter - akkurat som under apartheidregimet i Sør-Afrika. Slik sviker verdenssamfunnet forpliktelsen sin til å bevare statssystemet slik det er nå. Dette standpunktet er ingenting annet enn en resept for etnisk rensing - for folkemord og flyktningestrømmer. Dette er et stort tilbakeskritt for internasjonal rett - forhåpentligvis skaper det ikke presedens.

- Den siste fredsplanen i USA-regi kan bety en realpolitisk deling av Bosnia-Herzegovina mellom kroatiske og serbiske interesser. Hva kunne vært gjort for å hindre dette?

- Verdenssamfunnet anerkjente de nye republikkene i det tidligere Jugoslavia uten å kreve at de skulle garantere for rettighetene til minoritetene sine til gjengjeld. Et slikt krav kunne kanskje hindret USAs fredsplan, som baserer seg på etnisk rensing. En organisert overvåking av iverksettelsen av disse garantiene ville også ha gitt positive signaler. I utgangspunktet satte faktisk USA slike krav for anerkjennelse, men gjenforeningen av Tyskland ble mer kostbar enn antatt for landets myndigheter. Dermed presset Tyskland igjennom en betingelsesløs anerkjennelse av Slovenia og Kroatia fordi man ønsket å videreutvikle de kulturelle og økonomiske forbindelsene i dette området.

Flukt fra subsidiering

Folk mener overføringer fra rike til fattige bør være blant statens viktigste oppgaver, og at statsborgere er bundet til hverandre av gjensidige forpliktelser som har bakgrunn i annet enn bare egeninteresse. Allen E. Buchanan mener at oppløsningen av Jugoslavia er en utfordring mot ideen om staten skal sørge for omfordeling fra sterke grupper til svake grupper:

- Da det ble klart at det gikk mot en splittelse av Jugoslavia, grep den politiske ledelsen i Slovenia sjansen til å frigjøre seg fra subsidieringen av resten av den jugoslaviske føderasjonen. Målet var å knytte tettere forbindelser til Tyskland i stedet. Den politiske ledelsen i Kroatia har omtrent de samme hensiktene i dag. Det internasjonale samfunnet har godtatt en oppdeling av Jugoslavia på disse vilkårene; det betyr at vi både går bort fra tanken om overføring av ressurser fra rike til fattige og overser den vanlige oppfatningen av hva som er de viktigste oppgavene til staten.

Stat, nasjon, klasse

- Én ting er å ønske å bli kvitt noen av byrdene ved omfordeling av ressurser i en stat, poengterer professor Buchanan. - Noe helt annet er å avvise både at det er en plikt å dele og at staten skal delta i fordelingen, og i tillegg forkaste og opprette statsgrenser etter hva som er i ens egen interesse. Grunnlaget for det internasjonale systemet er for det første at staten skal overføre ressurser fra rike til fattige, og for det andre at diskusjon om hva rettferdig omfordeling egentlig betyr, skal skje i statens regi.

Det finnes ingen internasjonale organer med slike oppgaver. Hvis vi avviser at staten kan og bør fordele ressurser mellom rike og fattige, avviser vi derfor både den vanlige oppfatningen av hva som er de viktigste oppgavene til staten og tanken om rettferdig omfordeling. Resultatet kan bli at konflikter om økonomiske overføringer fra rike til fattige områder innen en stat stadig oftere «løses» ved at den rike delen løsriver seg. Jo sjeldnere uenigheten blir løst ved forhandlingsbordet, jo klarere vil klasseskiller følge statsgrenser i fremtiden.

En moralsk forbrytelse

Allen E. Buchanan vil fortsette å kjempe mot at viktige mellommenneskelige og mellomfolkelige forpliktelser bombes i stykker sammen med bosnisk-serbiske stillinger. Han avslutter med følgende kraftsalve:

- Hvis det internasjonale samfunnet godtar separatisme som har etnisk rene stater eller flukt fra byrdene ved rettferdig omfordeling som mål, er vi medskyldige i en grov forbrytelse: undermineringen av de moralske grunnpilarene i dagens internasjonale system.

billedtekster: Allen E. Buchanan: - Hvis vi avviser at staten kan og bør fordele ressurser mellom rike og fattige, avviser vi derfor både den vanlige oppfatningen av hva som er de viktigste oppgavene til staten og tanken om rettferdig omfordeling.

foto: Jørund Buen

billedtekst til bilde av granatoffere: Bosnia: Offer på separatismens alter

foto: Scanfoto

bomber:

- Separatistene i Jugoslavia har rettferdiggjort handlingene sine på en uholdbar måte, som vi likevel har godtatt. Derfor er utviklingen i Jugoslavia en utfordring mot stat og statssystem.