Forvandling: At Labour har gått til høyre er ingen nyhet, men det ligger noe mer bak Tony Blairs nye ledelse enn adopsjonen av konservative idéer. Drømmen om å gjøre Labour synonymt med det moderne Storbritannia gjennomsyret partiets landsmøte forrige uke.

One-Nation Labour

AV FINN SKOGUM

Bambi har inntatt posisjonen som opposisjonens leder påstod enkelte da Tony Blair i fjor sommer ble valgt til leder for det britiske Arbeiderpartiet, Labour. Vennlig og smilende ga Blair inntrykk av å være en mild leder. Etter vel ett år som leder er Bambi-imaget forsvunnet, og av enkelte kritikere erstattet med Stalin-bildet, hensynsløs og nådeløs overfor motstanderne. Ingen av karakteristikkene er særlig treffende. Blair minner mer om en ungdommelig, elegant og særdeles effektiv administrerende direktør, og han har en autoritet og selvsikkerhet som har vært fraværende i britisk politikk siden Thatchers dager. Selv skeptikerne innser at det neppe finnes noe alternativ til Blairs strategi dersom Labour skal nå det altoverskyggende målet, å kaste de konservative ut av regjeringskontorene.

Teknokrat med tradisjoner

Labour avsluttet siste helg et vellykket landsmøte. Blair har ytterligere styrket sin posisjon i partiet. Hans kamp for å gjøre partiet valgbart fortsetter. Han skremmer ikke bort middelklassen med forslag om skatteøkning, men fokuserer i stedet på at Storbritannia må fornye seg. Utdanning og datateknologi er stikkord. Hvert eneste britisk skolebarn skal ha tilgang til en PC, noe Labour har forhandlet fram sammen med det britiske televerket. British Telecom, med Thatcherlojalisten Norman Tebbit i en ledende stilling, tar Labour på alvor. Labours siste folkevalgte statsminister Harold Wilson, argumenterte i sin tid også for betydningen av å satse på teknologi og utdanning. Wilson og den nå utraderte radikaleren Tony Benn profilerte på 60-tallet Labour som et teknologivennelig og fremtidsrettet parti. En profil Toryene overtok i Thatcherperioden. Da Wilson døde i vår, fremhevet Blair hans innsats for Open University som et av de viktigste bidrag fra Wilsons arbeiderpartiregjeringer. Open University ga folk muligheten til å skaffe seg en utdannelse, uavhengig av økonomiske ressurser.

Det konservative partiet håpet at Labours landsmøte skulle forsterke sommerens interne kritikk om at Labour under Blair hadde beveget seg for langt mot høyre. Men hverken Labourledelsens manglende vilje til å fastsette en minstelønn, eller dens utrenskning av radikale elementer møtte nevneverdig motstand.

Og da Blair svingte patriotismens flagg jublet landsmøtesalen.

- De konservative har ikke lenger rett til å vifte med flagget, de har brukt 16 år på rive nasjonene i stykker, sa Blair da han tok i bruk en gammel konservativ merkesak.

Partiskifte for ex-minister

Ved avslutningen av Labours landsmøte, brakte søndagsavisen The Observer, nyheten om at en tidligere minister under Thatcher, Alan Howarth, trekker seg fra det konservative partiet og melder overgang til Labour. - Mitt politiske hjem er ikke lenger det konservative partiet. Høyredreiningen og maktarrogansen skader vårt demokrati, erklærte Howarth. Denne politiske gavepakken tok Labour leder Tony Blair gladelig imot. De konservative derimot, som avholder sitt landsmøte denne uken, gremmes over Howarths sideskifte, særlig over tidspunktet. Gillian Shepard, medlem av kabinettet (regjeringen) anklaget Howarth for å være «hevngjerrig», mens andre konservative fulgte opp kritikken med beskrive han som «forræderisk og ondskapsfull». John Major ville vise landsmøtedeltakerne, og ikke minst tv-seerne at de konservative var i ferd med å samle seg og at splittelsen i partiet var mindre synlig enn på lang tid. Howarth ga Major en dårlig start på en viktig uke.

Farvel til gamle venstre

Ifølge Howarth er det ikke lenger hans gamle parti som representerer ideen om One Nation konservatisme, men Tony Blairs «Nye» Labour. Edward Heath var den siste One Nation Tory-statsminister, med sin paternalistiske og pragmatiske tilnærming til politikk.

Moderne, radikalt og et parti preget av «sunn fornuft» (common sense) hører til Blairs mest brukte betegnelser om «Nye» Labour. Men det er ingen tvil om at Labour under Blair har gjort det som Det norske Arbeiderpartiet under Gro Harlem Brundtland har lykkes med, å stjele høyresidens klær. Som Gro finner sine varmeste støttespillere blant velutdannede i offentlig sektor, frir Blair til den engelske middelklassen, og ser det ut som, mange fristes. Ønske om suksess skal være legitimt, også for Labourvelgere. I et intervju med The Observer angriper Blair sine motstandere på venstresida i partiet:

- I de tidlige 80-åra var Labour helt i utakt med folks holdninger. Dersom du ønsket å klare deg bra her i livet, ville eie ditt eget hjem, bedre din levestandard, da stemte du på de konservative. Vi tillot at det ble etablert en myte som sa at Arbeiderpartiet ville holde alle i arbeiderklassen nede. Det var galskap. Labour var skapt for å holde folk borte fra fattigdom. Jeg er politiker, ikke psykiater, men dersom noen seriøst mener at vi kan gjenvinne makt ved å gå tilbake der vi var for 10 - 12 år siden, trenger de en ting, terapi.

Gruvearbeidernes dogmatiske leder, Arthur Scargill, tar Howarths partiskifte som et ytterligere bevis på høyredreiningen, - man kan ikke lenger skjelne det konservative partiet fra «Nye» Labour, dette er nok et tegn på prostitusjonen av sosialistisk politikk under Blairs lederskap, raser Scargill.

One Nation Labour

Vil så Blair være i stand til å fornye Storbritannia, slik han har endret sitt parti? Velgerne vil gi han muligheten. Et klart flertall anser Tony Blair for å være en bedre statsministerkandidat enn John Major. Men det gjenstår å se om Blair er den som igjen vil sikre Storbritannia en regjering som, for å bruke Howarths egne ord, - føler en sterk forpliktelse for sosial rettferdighet, forstår betydningen av å satse på utdanning, og fjerner den fiendtlighet som dagens regjering viser i forhold til samfunnets minoriteter. I Blair og «Nye» Labour ser Howarth de fremste garantister for en tilbakevending til de One Nation tradisjoner som det konservative partiet representerte før Thatcher og Major. Blairs ambisjoner går utenpå dette. Han vil ha et Storbritannia som ikke bare er en samlet, men en moderne nasjon.

billedtekst: Tony Blair: - Dersom noen seriøst mener at vi kan gjenvinne makt ved å gå tilbake der vi var for 10 til 12 år siden, trenger de en ting, terapi.foto:??