Sjelevandring i Arbeiderpartiet

Høstvinden er like hutrende kald som før. Lønnetreets prakt avkles like brutalt som før. Og bladene legger seg som rustne minner i rennestenen. Akkurat som før. Men stortingshøsten kan aldri bli den samme. Arbeiderpartiets interne behandling av det utvidede kristendomsfaget preges av en nærmest søndagsskoleaktig harmoni. Den antikristne vind i sosialdemokratenes maktkorridorer er saga blott.

AV PÅL MATHIESEN

Det er dog ikke riktig å si at forslaget om et kristendomsbasert, felles religionsfag, fullstendig mangler kritikere i Arbeiderpartiets rekker. Byråd i Oslo, Gro Balas, er en av de klareste.

- Det utvidede kristendomsfaget er hverken fugl eller fisk. I og med at faget er konfesjonsbundet, skaper det splid istedenfor samling i vårt flerkulturelle samfunn. Balas understreker Oslos særstilling i Norge på dette punkt. Byrådet går, sammen med SV og RV, inn for et såkalt «Holdningsfag». Også dette et fellesfag. Men faget skal være fullstendig fritt konfesjonell tilknytning. Trosopplæring får det enkelte trossamfunn selv stå for, og finansiere. Balas hevder at den indre debatten i Ap slett ikke er over.

Men her imøtegås hun sterkt av Marit Nybakk, Kirke og Undervisningskomiteens nestleder.

- Ap sentralt er sterkt i mot den delingsmodellen som Gro Balas gjør seg til talskvinne for. På tross av ulike livssyn i stortingsfraksjonen er enigheten om et fellesfag absolutt.

Kilder Morgenbladet har vært i kontakt med, kan bekrefte at Balas' holdninger på dette punkt ikke er representative for «de større strømninger» i moderpartiet.

Den som har ører, hør!

Utifra høringsuttalelsene om det nye kristendomsfaget, insinuerte «Vårt Land» tidligere denne uken at Arbeiderpartiet befinner seg i indre strid. I uttalelsen fra Kommunal og Arbeidsdepartementet heter det bl.a.: «Når man omtaler elevenes forhold til kristendommen som noe man skal sette seg godt inn i, leve seg inn i, delta i ritualer, lære uten at bønner og salmer, er dette å gå lenger enn noe innvandringspolitisk dokument tilsier.» Utifra dette og andre utsagn slutter den kristne dagsavisen at Gunnar Berge er på kollisjonskurs med Gudmund Hernes. Med bakgrunn i gjeldene menneskerettighetskonvensjoner, fastslår Utenriksdepartementet i sin høringsuttalelse at obligatorisk undervisning «ikke må være av en art som gjør den egnet til å påvirke elevene til å velge et bestemt livssyn» Også UD`s uttalelser tolker «Vårt Land» som reel Ap-motstand mot det eventuelt nye faget.

En hellig, alminnelig kirke

Teologiprofesssor Berge Furre tror ikke uttalelsene fra KAD og UD bør forstås som dypfølte protester mot det nye faget. Kirkehistorikeren tror snarere at innspillene er uttrykk for den pragmatiske og avideologiserte trend som storparten av dagens arbeiderpartipolitikere representerer. Furre mener faktisk at Ap er godt samlet i sitt syn på tro og livssyn. Ja, han hevder faktisk at Arbeiderpartiet i realiteten har tilnærmet seg den almene kristendom i over 20 år. Fra 1973 og fremover begynner det å skje noe. I den prosessen som følger avskaffer partiet prinsippet fra 1920 om at kristentroen skal være en privatsak. Et offentlig utvalg om statskirken blir nedsatt. Man begynner å føre en bevisst kirkepolitikk. Ap utvikler et presist forhold til folkekirken. Det er denne arven Gudmund Hernes forvalter og viderefører. Profilen er at man setter seg i allmennhetens sted. Både det utvidede kristendomsfaget og Køhn-saken er et gode eksempler på dette.

Hedningene

- For 10 år siden hadde Ap en dyptgripende og konfliktfylt debatt om formålsparagrafene, sier Bente Sandvik i Humanetisk forbund. Men i dag er situasjonen annerledes. Partiet har endret seg. Fra å være bevisst kirkekritiske, har de begynt å ty til gamle løsninger.

Sandvik legger ikke skjul på at Humanetikerne i dag er dypt frustrert over Arbeiderpartiet.

- I tidligere livssynsdebatter har vi hatt en god og åpen kommunikasjon med Ap. Denne gangen har vi ikke peiling på hva som skjer. Vi har aldri hatt så lite å gå på som nå. Vi vet svært lite. Utfallet blir en viktig prøvesten på om Ap faktisk har endret kurs i livssynsspørsmål. Vi frykter vel at Hernes' prestisje blir utslagsgivende.

Marit Nybakk er på sin side lite fornøyd men HEs bidrag i debatten.

- Den uforsonlige linjen Humanetisk Forbund har kjørt, har ført til at flere humanetikere i paritet har meldt seg ut, sier hun. Men HE har ikke gitt opp kampen, helt. Bente Sandvik ser reell mulighet for at det faktiske innholdet i fellesfaget ikke blir bestemt i denne runden.

- De fleste anerkjenner at fagplanen inneholder betydelige overtramp mot livssynsfrihet, konkluderer Sandvik. Vær frimodige! Lederen for det religiøse dialogsenteret «Emmaus», presten Oddbjørn Leirvik, er usikker på om den interne striden i Ap er særlig betydelig. Dialogeksperten er, i likhet med flere andre som følger prosessen med den nye religionsfaget nært, temmelig overbevist om at Pettersen-utvalgets innstilling, med modifiseringer, vil gå gjennom i Stortinget. Marit Nybakk bekrefter at det for øyeblikket forgår forhandlinger på Stortinget for å sikre fellesfaget. - Høyre har stilt seg på sidelinjen. Men jeg vurderer muligheten for at vi kommer til enighet med Senterpartiet og KrF som gode.

Leirvik har fra Nybakks egen munn fått høre at hun er villig til å ofre konfesjonsbundetheten for å få fellesskapstanken igjennom. Nybakk sier til Morgenbladet at hun «for øyeblikket forsøker å finne den vanskelig balansegangen i konfesjonsspørsmålet». Den velinformerte Leirvik kan også opplyse at statsråd Hernes i disse dager sitter i intense møter med flere av de religiøse minioritetsgruppene.

- Sannsynligvis blir Humanetisk Forbund den store taperen i dette spillet, spår Oddbjørn Leirvik, som mener at APs enhetstanke i det nye faget er en trussel mot den

partikulære identitetsdannelse for barn med en annerledes religiøs bakgrunn enn den kristne.

Guds Fred!

Konfrontert med journalistens inntrykk av APs nærmest romantiske ro i denne saken, smiler utvalgsleder Erling Pettersen gjennom telefonen.

- Marit Nybakks ro i denne saken er ikke påtvunget, men høyst reel. Brorparten av høringsuttalelsene gir tung støtte til det utvidede kristendomsfaget. Medias forsøk på å opphause debatten har ikke lykkes. Den kristne oppsederen illustrer det klimaskifte som har skjedd på den radikale siden i norsk politikk med et eksempel fra litteraturen.

- På 70-tallet tilhørte Edvard Hoem det kristendomsforaktende Profilmiljøet. På 90-tallet skriver han bibelhistorie! Dekonstruksjonen tilhørte 80-tallet. Men den tiden er definitivt forbi. Som den danske teologen Løstrup sier: «Vår kristne tradisjon kan utvilsomt utvikles, men den kan ikke skiftes ut»

Skaperverket

Høst ute. Og jeg ser for meg mennesker som forsøker å feste bladene tilbake på trærne. Men de få, blodrøde lønneblader de faktisk klarer å stikke inn på treets nakne fingre blir tatt av neste vindkast. Det kommer alltid nye vindkast.

billedtekst:

Nye tider: Gudmund Hernes har styrket Arbeiderpartiets forhold til kriken. Kristendommens transformasjon fra religion til kulturbærer er endel av moderniseringen av Arbeiderpartiet. I egne rekker finnes det kritikere til Hernes sin linje, men de er dømt til å tape.

foto: Scanfoto

bakgrunn(egen spalte):

«Identitet og dialog», KUFs utredning om kristendomskunnskap, livssynskunnskap og religionsundervisning fremlegges våren 1995. Det offentlige utvalget går inn for et felles, «utvidet kristendommsfag», som i praksis skal være obligatorisk for alle elever i den norske skole. Utvalget ble ledet av Erling Pettersen, Institutt for Kristen Oppseding. Forslaget møter umiddelbart kraftig motstand fra religiøse minoritetsgrupper og Humanetisk Forbund. Høringsuttalelsene til utredningen foreligger nå i Kirke- og Undervisningskomiteen. Etter planen overleverer Komiteen sin innstilling til Stortinget i neste uke. Våre folkevalgte skal senere i høst ta stilling til om religionsundervisningen i skolen skal utgjøre ett enkelt fag, eller deles opp i ulike enheter. Med utgangspunkt i «Identitet og dialog» og den dertil hørende læreplan, skal Stortinget i løpet av høsten nedfelle hovedprinsipper for skolens fremtidige religionsundervisning.