![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Det er et faktum at den kjappe klippeteknikken har bredt om seg og preger ikke bare rockevideoer, men også nyhets- og kulturformidling. Nå vil ikke jeg støtte opp under hylekoret som synes denne teknikken er så forferdelig, men derimot stille spørsmål om dette er en form for estetikk som med nødvendighet er høyverdig. Problemet i dag er jo at en rekke produsenter heller til den hastige formen for formidling fordi det later til å eksistere en forestilling om at denne formen for estetikk er den mest oppdaterte og derfor den beste.
Jeg savner med andre ord et artikulert mot til å tillate et spenn av presentasjonsformer innen hver nisje. Noen ganger fungerer det helt utmerket med høyt tempo i et debattprogram og noen ganger ikke. Eksempel på det siste fikk vi faktisk for en stund siden i et av Per Ståle Lønnings debattprogram på TV2, hvor barnekriminalitet og barnevold var tema. Med sikker hånd loset Lønning debattantene gjennom ulike sider ved problematikken, i et naturlig og behagelig tempo som var temaet verdig. Illusjonen om at tempo er en nødvendighet for å holde på publikum, ble grundig tilbakevist av programlederens evne til å skape en dvelende intensitet og troverdighet.
Når det gjelder NRKs kulturelle nysatsing «Frifant», later det til at man ikke har tenkt grundig nok gjennom valg av tempo. Akkurat dette siste vil nok redaksjonen blånekte på, men la meg likevel (eller nettopp derfor) peke på et forhold som understreker dette. Poenget er nemlig at materialet «Frifant» behandler som regel er så innholdsrikt i seg selv at det tåler en langt grundigere og mer ydmyk presentasjon. Programmets kvalitet ville derfor øke hvis man ga noen av innslagene mer tid, rett og slett fordi materialet tåler det. Her spiller det liten rolle i hvilken grad programlederen er «ukyndig» eller ikke. Resultatet av en for hastig presentasjon er at man kun rekker å «erte» publikum, og det kan da ikke være meningen.
Nå må man ikke få inntrykk av at alt skal være så forbasket sendrektig. Personlig har jeg sjeldent blitt så henført som av MTVs BUZZ-TV, som nettopp går unna i et helvetes tempo. Poenget må likevel være at tempo aldri skal være synonymt med kvalitet.