Kunstig Intelligens - Hva ble det til?

10 år etter at Kunstig Intelligens (KI) red datamiljøene som en farsott, vil ingen vedstå seg farskapet. Men japanske og amerikanske forskere har arvtageren klar, Kunstig Liv (KL).

AV MARIT FORSETH

Mot midten av 80-tallet kunne man ikke bevege seg innen norske universiteter og forskningsmiljøer uten at man støtte borti Kunstig Intelligens. Det ble omtalt med ærefrykt, hektiske kinn og et fjernt blikk, som rommet lysår med drømmer om hva man kunne bruke teknologien til. Fra Japan hørte man om roboter som lærte seg selv å spille piano og danse ballett. Og det var bare begynnelsen, japanerne hadde himmel-høye forventninger til kunnskapsteknologien. Her hjemme vokste en flora av institutter, foreninger og tidsskrifter for KI fram. Teknologien vekket nysgjerrighet og skremte samtidig. Det ble skrevet bøker som bandt sammen kvantefysikk, filosofi og kunstig intelligens, og som søkte å gi en forklaring på og mening med livet.

I dag, 10 år etter, er ikke KI samtaleemne. De som jobber med kunnskapsteknologi går stille i dørene. Man finner knapt noen gruppering som bærer KI-lignende navn, alle er omdøpt. Norsk industri er så skeptiske til alt som smaker av det tidligere KI, at navneskifte er nødvendig for å kunne få oppdrag i industrien. Ingeborg Sølvberg, professor ved gruppe for Kunnskaps- og Bildeteknikk ved SINTEF DELAB, sier at instituttet fremdeles sliter med å få oppdrag for næringslivet. KI-bølgen på midten av 80-tallet, var rene jappebølgen. Det ble skapt skyhøye forventninger til hva teknologien kunne utrette, og forventningene ble ikke på noen måte innfridd. I dag har kunnskapsteknologien nådd et helt annet modningsnivå, mener Sølvberg. Svermeriet er borte. Gruppen ser på hvordan eksisterende systemer kan effektiviseres ved å bygge inn kunnskap i systemene. Dette er beslutningsstøttesystemer, programmert i C++, som et hvilket som helst datasystem. Et eksempel på et slikt system er «Help-desken» til Uni Storebrand. Hit ringer brukere fra hele landet om problemer knyttet til Uni Storebrands datanett. SINTEF har bygget opp en kunnskapsbase for Help-desken, med utgangspunkt i kjente årsaker til og sammenhenger mellom feilkilder.

KI er et paraplybegrep for en mengde ulike typer kunnskapssystemer og teknikker.

De kommersielle beslutningsstøtte-systemene befinner seg trygt i håndtaket på paraplyen. Under hvelvingen finner man nevrale nett, som har blitt møtt med stor interesse de siste årene. Nevrale nett er en annerledes måte å programmere på, som skal simulere hvordan nerveimpulser går mellom hjerneceller. Etter hvert har mange anvendelser sprunget fram. Anvendelsene er høyst jordnære,og omfatter systemer for skrift- og talegjenkjenning, markedsanalyse, prosesskontroll, værmelding, bildeprosessering m.fl. Felles for systemene er at de er krysninger av nevrale nett og statistiske metoder. Rene løsninger med nevrale nett blir ofte for kostbare og unøyaktige.

Men hva er på toppen av KI-paraplyen? På Databehandling og Telematikk på NTH sitter Jim Tørresen og forsker på kunstig liv. Doktorgradsstudenten er nettopp kommet tilbake fra et studieopphold i Japan, og er full av inntrykk fra dette nyeste tilskuddet til KI, Kunstig Liv.

Målet med Kunstig Liv er å finne svar på spørsmålet om hva liv er. I stedet for å studere biologisk liv, er KL en syntetisk tilnærming til liv bl.a. ved hjelp av datamaskiner. I tillegg til syntetiske kopier av livsformer vi kjenner, kan KL omfatte helt nye former for liv. En utfordring vil bli å kjenne igjen de nye livsformene som liv.

Til det trengs en definisjon av liv. KL-forskere finner dette så vanskelig at de i stedet lister opp en del egenskaper som må være til stede. Blant disse er at liv ikke nødvendigvis er et fysisk objekt, men heller et avtrykk eller en struktur som eksisterer over et tidsrom. Andre egenskaper er mulighet for utvikling, for reproduksjon, for interaksjon med omgivelsene, for selvrepresentasjon f.eks. i form av DNA m.fl.

Tradisjonell KI ser på intelligens som eksplisitt definerbar. Det medfører at man i KI-systemer gjerne vektlegger intelligente løsninger framfor intelligent oppførsel. Dette ser KL på som kunstig. KL mener snarere at intelligens oppstår gjennom en kontinuerlig utvikling, avhengig av omgivelsene.

Forskning på Kunstig Liv berører et vidt spekter av områder fra genetisk ingeniørkunst til programvare- og maskinvaremodeller for å beskrive utviklings- og evolusjons-prosesser som i biologisk liv. Så langt har man ikke lyktes i å framstille syntetisk et system med livslignende oppførsel. Modellen for enkelte forskere ligger nok ikke langt fra cyberkloningene i Terminator-filmene, etter bilder av japanske roboter å dømme. Da føles det betryggende å vite at det siste vidunderet av en robot er ekspert i å samle sammen halvfulle kaffekrus i kantina. Og det kan kanskje til og med en hund læres opp til å gjøre bedre. Men kanskje resulterer KL i at man ender opp med en intelligent komfyr i stedet?

billedtekst: Ennå et stykke igjen til de snakker med deg.

foto: Sandra N. Jensen

Kunstig Intelligens - Hva ble det til?

AV MARIT FORSETH

Artikkel automatisk generert, 15/10-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.

Artikkel automatisk generert, 15/10-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.