Mislykket: I videregående skole er tilstanden trist. Depresjoner og selvmordstanker er svært vanlig, og dårlig psykisk helse fører til faglige misere. Psykolog Jan Ove Bjørkheim har ledet et forskningsprosjekt i Hordaland der tre tusen unge har fortalt om hvordan de ser på seg selv og sin hverdag.

Hva skolen ikke gjør

Temaet for undersøkelsen har vært hvordan de trives i skolen og om de føler de får noe utbytte av skolegangen. Undersøkelsen er blitt utført før Reform 94 trådte i kraft, og skal følges opp etter at reformen er blitt satt ut i livet. Psykolog Jan Ove Bjørkheim, som har vært leder for undersøkelsen sier:

- Undersøkelsen har vakt oppmerksomhet, særlig de høye tallene om selvmordstanker

Det viser seg å være en nær sammenheng mellom psykiske problemer og manglende evner til å gjennomføre eksamen. Det er neppe overraskende at de elevene som mislykkes også har det høyeste forbruket av rusmidler. Disse funnene er triste nok, men det er grunn til å merke seg at tanker omkring selvmord ikke vil si det samme som at ungdommene faktisk kan kommer til å forsøke å ta sitt eget liv. For oss er hovedinntrykket at alt for mange ungdommer kommer til kort i dagens skolesystem, de trives ikke særlig godt og opplever skolehverdagen som en serie av nederlag. Det er skremmende å tenke på at denne skolen er vårt eneste tilbud til dagens unge. Situasjonen skulle tilsi en kritisk gjennomgang av skolesystemet. For i dag regnes formell kompetanse kun i forhold til skolegang. Skulle denne mangle så er ungdommene i realiteten utestengt fra de fleste områder som gir status i voksenlivet. Strykgruppene og de gruppene som dropper ut av skolen, har i vår undersøkelse større psykiske problemer, trives dårligere, og har et mer omfattende rusmisbruk enn de andre.

Våre tall viser at hver tredje elev heller ønsker seg lønnet arbeid enn mer skolegang. Nesten 70% av de som slutter i Videregående ønsket seg i utgangspunktet heller lønnet arbeide enn ytterligere skolegang.

Problemene er så omfattende at det er naivt å forvente at skolen har noen mulighet for å løse disse problemene.

Hva så med likhetstanken som har så stor innflytelse i skoleverket?

- Paradokset her er at elevene i utgangspunktet er så forskjellig utrustet. Deres evner, holdninger til å lære, motivasjon, og konsentrasjon er høyst ulik. Det legges ikke nok vekt på at vi er forskjellige. Dette kommer fram ved at det bare tilbys en arena for å lære og utvikle seg. Etter mitt syn må vi gi en mer praktisk rettet utdannelse høyere prioritet. Andre arenaer for utfoldelse må tilbys.

Hva gjøres i dag for de elevene som sliter?

- Skolesystemet tilbyr dem tilrettelagt undervisning. Det betyr støttetimer tilpasset de faglige problemene eleven sliter med og i endel tilfeller individuell kontakt til elevene med psykiske og sosiale vansker. Her må fagfolkene ha god tid til den enkelte elev, noe som er avgjørende for i det hele tatt å kunne hjelpe. Om eleven gjennom lang tid har opplevd å mislykkes kan ingen forvente at trivsel og selvtillitsproblemer skal kunne leges på kort tid. En kan kanskje spørre seg om tilleggstimer og behandling kan veie opp mot det faktum at elevene kanskje trenger andre arenaer for utfoldelse og opplevelse av mestring. De kan hende at elevene trenger noe annet enn tilleggstimer i matematikk når de er så fortvilet at de tenker på å ta livet av seg. Hovedfunnene våre peker klart i retning av at det er alt for mange som ikke mestrer skolehverdagen. Her må noe gjøres. I den forstand danner undersøkelsen grunnlag for diskusjon og nytenkning. Vi anser funnene som meget alvorlige. Våre resultater viser at store ungdomsgrupper vil komme til å få det meget vanskelig i årene som kommer.

INGRID GJERSVIK

Artikkel automatisk generert, 06/10-95, kl. 01.01 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.