Guds enbårne stønn

Deres Kongelige Høyhet, ærede President, herr Schnitler, herr Moland, Norges Skiforbund og alle dere andre!

til å ære vår tøyte på kloden.

Våre mørke drifters general.

De higende hjerters hoffgemal.

Vår inderlig kjære kapital.

Den er vår deilige drømte brud.

Oppdratt av satan, forært oss av Gud.

En madonna, hvis prektighet ingen bestrider.

Før mørket senger seg og hun skrider

gatelangs omkring, med faste åpningstider.

En skitten, slu og sjofel tøs,

hvis oppsyn har en merkelig amorøs

virkning i slott såvel som i fjøs.

Grell i hjertet. Grov i vandel.

Alltid rede til en handel.

Den tømmer oss alle for kvaler

med vrikk og skjulte opsjonsavtaler.

Med oljemassasje og dype stønn

for hver en tenkelig bruttolønn.

Utpumpet som av en nyboret brønn.

Den eier ethvert parlament

og er vår eneste sanne regent.

Klingende, knitrende, himmelsendt.

La oss ære med høysang og messe

vårt livsopphav, vår seddelpresse.

Vi ærer den med vettedans

og dopingdirrende vinnerglans.

Med topplangrenn og hjertestans.

Vi frembyr all vår sjelefrost

for handelsbalanse og helsekost.

Den er vårt alt, vår ild, vår geist.

Vi har med rette rikelig reist

vårt gjeveste byggverk, vårt ene palass

på den himmelske bank- og horeplass.

Med gullbeholdningen som madrass.

Helliget vorde sentralbankens leder.

Helliget hver en luftskipsreder

som ved kommanditt og kommandatt

viser at livet bestandig har hatt

den ne mening:  unngå skatt.

Den er shoppingsentrenes glade jul

og biskopens egen swimmingpool.

Den samler oss alle - liten og stor

i kampen for det frie hor.

Rundt pengevekslernes bord.

Vi priser livet og alt som lever.

Og stiller det ut, slik kundene krever.

Utenpålykkens maratonløp

fordrer store og hyppige kjøp.

Med svarte penger i snedige svøp.

Gud var igrunnen ganske genial,

og fremtidsrettet, multinasjonal,

da han skjenket oss kapital.

Aldeles uten forutgående bønn

høster vi vår himmelhøye lønn.

Hva Gud har tapt i rang og posisjon,

det sparer han inn på administrasjon.

Bare synd han ikke forutså

at alle og enhver har råd

til å avstå fra bot og anger nå.

Denne innsikt er helt basal:

Sålenge du har kapital

kan du klare deg uten moral.

Samvittighet er for fattiglus

med studielån og rekkehus.

Vi raner hverandre for mynt

og satser på klingende pynt.

Se! Ingen behøver å stå til rette.

Med Stortinget som stampeslette

trenger du ikke finlandshette.

Dette skal du ha til tegn!

Kursoppgang og svovelregn.

Trontaler i dunkelt lys.

Tallrekker som tendte gys.

Visdom talt med myndig mys:

Søk ikke saligheten i sonetter

av Shakespeare, eller i stjernenetter.

Søk der den er. På bankgiroblanketter.

Tall er troll, og troll kan temmes.

Slik at vi til herlighet forfremmes.

Skriften taler. Trykket lettes.

Rike skal jo gjenopprettes.

Dette er vårt sikringsfond.

Gud er rik og smart og blond.

Han vil sikkert ha oss sånn.

Kanhende er den ytterste portal,

selve perleporten lav og smal.

Men ikke for den som har kapital.

Vi nærer alle et urikkelig

håp om at St. Peter er bestikkelig.

Vi forutsetter på spekulanters vis

at det ikke er fuøøtegnet i paradis.

Og skulle vi havne i en skvis

er det i tilfelle ikke verre

enn at vi simpelthen priser Vårherre.

Legger inn bud på selveste Gud.

Fritt levert med hår og hud.

Vi kan la ham stå på pinne

utendørs i bur, eller inne.

Et sted skal vi helt sikkert finne.

Hvis Herren har litt vett i pappen

slår han til på røde rappen.

Han burde vite hvor opphengt man blir

til skjendsel, spott og flir

av ikke å eie et eneste lite verdipapir.

Neste gang Gud i det høye sender

sønnen sin lukt i våre hender,

bør han ikke komme i fillete klær,

med flagrende hår og bare knær.

Men snarere fremtre som børskommisær.

Så slipper han samtidig å plundre

med alle de fine men fånyttes undre,

som dt å gjøre ett brød til hundre.

Og kan isteden slå seg opp som nestor

for sin far og enhver annen storinvestor.

Kapital bryr seg ikke med bagateller.

Døden kjøper hva livet selger.

Skynd deg å by. Helvete heller!

By på det hele. Kjøp det bare.

Kjøp hva du kan. Fanden spare.

Vi går for gull og står for fall.

Vi flår for gull til siste skrall.

Vi vet vi kommer dit vi skal.

Du tror da vel ikke den gamle gubben

kan hamle opp med fallskjermklubben.

Vi kryster hverandre og sparker

som allmektige portemonarker.

Tapt er det liv og den sak

som ikke holder buken rak.

Med frynsegoder foran og splitt bak.

NIELS CHR GEELMUYDEN

Artikkel automatisk generert, 06/10-95, kl. 01.00 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.