[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

DYKK Hvor skal vi ta morgendagens ledere fra?

Dette er det viktigste spørsmålet vi kan stille oss i dag. I en ikke så altfor fjern fremtid vil oljepengene ha tørket inn, og siden landet kan ikke leve på medaljer fra vinteridretter alene er spørsmålet om fremtidig lederskap av den ytterste viktighet. Det er derfor vi med glede har merket oss at en ambisiøs rektor på Midtstuen - en stasjon langs Holmenkollbanen - har våget å fremme den dypt modige tanke at det er barna på beste vest som det burde satses på, på bekostning av Oslo øst sine forslummede områder og barn. Som rektor Erik Neummayer meget presist fremholder: «Det er herfra (altså far Midtstuen og omegn) fremtidens samfunnstopper vil komme». Rektoren har utvilsomt rett, Bjølsen og Vålerengen har aldri rekruttert lederemner, hocky og fotballstjerner javel, men det er også alt. Ledere kommer fra de gode hjem, og slik bør det også være. Dannelsen er ikke noe som kommer med morsmelk og havregrøt, men med daddaer og fintfølelse. Den lett eleverte og bekvemme personlighet som med naturlighet og eleganse sklir inn i de mest fornøyelige sammenhenger, er med ytterst få unntak vokst opp i slike selvsagte strøk i byens yttergrenser. Gjerne høyt og luftig, slik at tankene får flukt og lungene frisk luft.

Det som imidlertid gjør at vi ikke deler rektorens tanke om å subsidiere disse fremtidens ledere, er det enkel faktum at vi ikke tror den slags er egnet til å edle karakterene og handlekraften som trengs når det begynner å røyne på. Tvert i mot, en viss dose røffhet har barna bare godt av.

Den oppvoksende vestkantslekt synes å ha fattet dette helt på egenhånd. De har kastet av seg subsidene hjemmefra og begynt å tjene egne penger. Avisene kan nå fortelle at ungdomsgjenger på vestkanten har spesialisert seg på hardhendt pengeinnkreving og mafiøse metoder. Litt overdrevet kan det kanskje virke, men vi må være klar over at det er en jungel der ute, og hvis vi ønsker at fremtidens ledere skal ha stål i ben og armer så må vi la dem få spillerom.

Vi er vitne til at vestkantungdommen har tatt internasjonaliseringen på alvor og virkelig lagt seg i selen for å skape en ny og barskere verden. Vår instendige oppfordring til rektor Erik Neummayer på Midtstuen må være at han oppfordrer barna til å lære seg det moderne fysiske forretningsspråket, og kombinere det med flid og pugg på skolen. Hvis dette lykkes vil vi nok engang oppleve ledere denne nasjonen med stolthet kan samle seg bak.

Heia Lyn!

DOKK

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Teasers | Perspektiv | Aktuelt | Opinion | Kritikk | Ute & Inne ]
Artikkel automatisk generert, 06/10-95, kl. 01.00 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.