Second thoughts on the information highway

Doubleday, New York, 1995

Silicon Snake Oil

Nå viser det seg plutselig at Clifford Stoll er blitt bekymret over de dimensjoner databruken har tatt, på tross av sin egen glød og optimisme for noen år siden. Som utdannet astronom er han tydeligvis mer jordnær enn han tidligere har gitt inntrykk av, og hans daglige omgang med tastatur og skjerm hindrer ham ikke i å komme ut av skapet som en potensiell fyllepennbruker.

Boktittelen på Stolls andre verk, Silicon Snake Oil, viser til mirakelmedisinene som florerte i USAs «ville vesten». På samme måte som disse skulle kurerer alt fra uren hud til kjærlighetssorg, har den hypingen som omgir Internettet i disse dager et mye høyere lydvolum enn innholdet skulle tilsi.

Argumentene som Stoll bringer til torgs, begynner å bli ganske velkjente. Hans premiss er at all aktiviteten som idag rettes inn i cyberspace, egentlig burde vært brukt i nabolaget, på en grillfest eller med venner. Diskusjonen blir da også raskt av typen «Hvorfor dataspill? Det er da så mye morsomt du kan gjøre med en kortstokk!».

Silicon Snake Oil er preget av å være skrevet av en som selv har tilbrakt adskillig tid on-line, i et miljø som tidligere var forbeholdt de få. I gamle dager, som faktisk ikke ligger mer enn 10 år tilbake, var det mulig å tusle rundt i et akademisk kybernetisk landskap og å treffe kjente nesten hver kveld. Diskusjonsgruppene var preget av forskere og studenter som hadde felles referanserammer, og ikke minst sammenfallende oppfatninger om hva Internett var, hva det skulle brukes til og hvordan man skulle oppføre seg. Idag kan en hvilken som helst person med et modem koble seg opp, noe de også gjør, med det resultat at Stoll blir dynget ned i e-post, aldri finner det han leter etter, og nå frykter at han er iferd med å miste seg selv og sin egen identitet. Mulighetene som gjør at du kan være én person på nettet og én person i «virkeligheten», er en farlig form for fremmedgjøring og eskapisme. Mener Stoll.

Noe av det paradoksale ved boken, er at den på mange måter fungerer som en illustrasjon på mye av det som ikke er så greit på Internettet. Stoll har for eksempel klart å trekke manuset godt over 200 sider, mens de argumentene har fremsetter med fordel kunne formuleres mer konsentrert i en magasinartikkel. Boken renner over av personlige anekdoter, gruveklatring, brødbaking, stjernebilder og uttallige eksempler som i langdrag illustrerer en eller annen innledende påstand. I praksis er det hele blitt en hypertekst, som på nettet ville vært irriterende nok, men allikevel dynamisk, navigerbar og overkommelig. I sin nåværende form er teksten statisk og irriterende. Behovet for å styre utenom de mest uinteressante digresjonene vokser, jo lenger ut i boken jeg kommer.

Ikke alle argumentene til Stoll er like preget av at noen har rappet et fint leketøy fra ham. Dessuten presenteres budskapet med en så stor porsjon ambivalens og tvil, at leseren aldri sitter igjen med følelsen av å bli umyndiggjort som tenkende vesen. Det er tross alt lett å være enig at fugler er mer spennende i virkeligheten enn som et bilde på en skjerm. Dataprogrammer kan virke hemmende på den kreative prosessen, tapet av nettverksfellesskapet er bare et linjebrudd unna, og alle de som ikke klarer å konfigurere modemet sitt, vil for all overskuelig fremtid være nektet innsyn i det som tilsynelatende er den største oppfinnelsen siden hjulet. Hvis jeg leser Silicon Snake Oil velvillig, sitter jeg igjen med en advarsel om ikke ukritisk å bli revet med i all viraken. Clifford Stoll beveger seg godt innefor den streken som skiller frøposeraslerne fra hopen av sindige databrukere.

JAN-SVERRE SYVERTSEN

Artikkel automatisk generert, 06/10-95, kl. 01.00 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.