![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
First Knight
Regi: Jerry Zucker
USA 1995
- Hva er det som forener en engelsk konge av et opplyst enevelde, med en amerikansk liberalist med sverd? - Mamma!Myten om Kong Arthur og ridderne av det runde bord er slikt stoff celluloid lages av. Denne anglosaksiske myten har opp igjennom fått mange muntlige, skriftlige og visuelle realiseringer, som alle har gjort sine utvalg av den mengden av elementer som denne historien fylles av. I Kongens ridder er dette stoffet skåret helt inn til benet. Borte er Merlin, borte er Gralen, borte er Excalibur og borte er sverdet i stenen. Tilbake står vi igjen med en amerikansk frifant som aldri har elsket, en engelsk konge som gjerne vil, og en kvinne, hvis kjærlighet av moderlig kaliber, har nok til begge.
Kong Arthur (Sean Connery) er hersker i Camelot, et opplyst enevelde med humanistisk overvekt. Trett av krig ønsker Arthur å legge sverdet ned, og når menn gjør det, er det bare en ting det kan bety - giftermål! Lady Guinevere (Julia Ormond), herskerinne i det lille landet Leonesse, er hans valg, og hun aksepterer. Men det var før vår helt, Lancelot, dukket opp. Og når man sammenligner Sean Connerys grå manke og faderlige skjegg med Richard Geres lange og mørke lokker, er det vel ikke vel ikke så vanskelig å tenke seg hvem Julia Ormond vil ha sex med etter at rulletekstene har ropt «lykkelig alle sine dager». Men ingen slutt før en ordentlig fæl engelsk skurk og forræder, Malagant (Ben Cross), litt heltemot, og en moralsk sjonglørkunst slik at alle kan gå ut av filmen med hodet hevet. Og når døden for den gode sak er en god søknad for karakteristikken «høy moral», har jeg vel antydet hvor det hele tilslutt ender. Med andre ord en film vi har sett mange ganger før. Men det skal ikke hindre oss i å se litt nærmere på moral og kjærlighet, språk og politikk i Kongens ridder.
Det at Richard Gere med sin uslepne amerikanske aksent kan vandre selvfølgelig rundt blant britiske bønder med plogen i jorda, samt engelske riddere rundt det runde bord, er nettopp fordi han er amerikaner. Som historieløs, tradisjonsløs og med formynderforakt har denne utgaven av Lancelot anledning til ubesværet å hilse «every Joe» og kong Arthur med samme hånd. Han danner det nødvendige bindeledd mellom de herskende føydalherrer som styrer Camelot og arbeiderne som befolker landet. Ikke det at Kong Arthur ikke greier seg uten Lancelot - til det er kongen altfor vis, klok og innsiktsfull. Men uten Lancelot blir Camelot bare et proletariatets diktatur under kollektivbrukets motto - «in serving each other, we become free». Med Lancelot blant ridderne i Camelot, oppstår det politisk korrekte sosialdemokrati. «Socialism with a human face - who can be against it?»
Engelskmennene i filmen inntar alle sin rolle i det guddommelige hierarki Kong Arthur og hans hoff representerer. Og mens de alle enten er underdanige, vise, godmodige, tyranniske, onde eller visjonsrike, innehar den amerikanske helten verdier som ikke har noe med å dyrke jord eller med politikk å gjøre. Den ville Lancelot, western-style, går hvor han vil, gjør hva han vil, og lar tilfeldighetene føre ham over prærien. Han er fri! «Home of the brave, and the land of the free» - det er Richard Geres Lancelots hjem. Men det er før han møter Lady Guinevere - forløser av kjærlighet og sosialdemokrati!
Men hvorfor elsker de to mennene i filmen frøken Guinevere? Kong Arthur oppdaget sin kjærlighet for henne idet han som såret mann på slagmarken ble pleiet av jomfruens jomfruelige hender. Idet manndommen fikk sår, og disse ble blottlagt for kvinnen, oppsto kjærligheten. Lancelots beveggrunner for eksalterte kjærlighetserklæringer er i begynnelsen av filmen uklare, ettersom han så fritt og uhindret rir ned i solnedgangen, så bestemt alene. Men som alle ensomme cowboyer, så har også han en fortid. Og ikke ukjent ligger årsakene til alle splittede sinn i vår felles psykologiske kategori - barndommen! Lancelot så i ung alder sine foreldre brenne inne i landsbyens kirke. Etter en slik skjærsild, som hans opphav måtte lide, bestemte Lancelot seg for aldri å hengi seg til overordnede makter, av hverken guddommelig eller humanistisk karakter. Interessant nok er det disse to Lady Guinevere og Kong Arthur representerer. Men der er altså kvinnen som får ham til å blotte sin sjel i hennes favn. Og gjennom terapien er kjærligheten oppstått og sosialdemokratiets ånd forløst. Lenge leve psykoanalysens mirakler!
På denne måten blir Lady Guinevere, hvis favn er dyp varm og mild, redningen for to såre menn, hvis lange og flakkende tilværelse er kommet til sin ende. Og etter en lang og strevsom reise er det jo alltid godt å komme hjem til mor!
BJØRN GABRIELSEN