![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Regi: Tab Murphy
USA 1995
Ikke om den siste mohikaner, men om de nest-siste cheyennene.Lewis Gates (Tom Berenger) minner litt om onkelen din som aldri flyttet fra hjemkommunen, som drikker litt for mye, som bor alene med bikkja si og er glad i friluftsliv. Som kjentmann i den lokale fjellheimen får han i oppdrag å spore opp noen bortrømte fanger. Han oppdager etterhvert at ikke alt er som det skal være i villmarken, og får en gryende mistanke om at det bor en vill indianerstamme der, uten kontakt med resten av verden. Han finner en cheyenne-språklig antropolog på nærmeste universitet (Barbara Hershey) og sammen drar de på eventyr og finner til slutt den hemmelige dal, komplett med indianere som rir uten sadel og alt ting.
Drømmen om den uberørte stammen av villmenn er ikke lett å gi slipp på. Som guttunge var jeg veldig glad i en film som het The Island on Top of the World, der en forskerekspedisjon oppdaget en bortgjemt dal på Grønland, befolket av en stamme som levde som gamle vikinger og snakket en slags vestlandsdialekt. Allerede i tidilig alder kan man finne ut hvilke gutter som vil bli antropologer og hvem som vil bli finansmenn; det er bare å finne ut hva de liker best av skulte skatter og bortgjemte folkegrupper.
Last of the Dogmen kommer omtrent halvveis til å oppfylle kravene til et skikkelig guttebokepos á la Håkon Håkonson eller Indiana Jones. Den faller gjennom fordi den alt for ofte blir så corny at tilskueren knapt kan tro det han ser. Heltens hund skjønner hvert eneste ord på engelsk, antropologen og kjentmannen blir glade i hverandre, klasseskillene dem i mellom overvinnes med et par heite kyss, helten blir æres-indianer osv. Et klart minus er det også å bruke Barbara Hershey, ikke bare i denne filmen men i film overhodet.
Selv om indianerene er utkledd i beste Disneyland-stil, er behandlingen av dem oppsiktsvekkende intelligent, filmens suppete stil forøvrig tatt i betraktning. De er ikke plagsomt edle eller filosofiske. De skyter sogar på heltens Albert Einstein-aktige kjøter. Riktignok uten å ta livet av ham, det ville vært et alt for sterkt brudd på de dramaturgiske konvensjonene. I amerikansk sammenheng i dag er det blitt vanlig å kompansere for det nesten fullstendige folkemordet på indianerene ved å presentere dem som den hvite manns venn i enhver situasjon - fullt så enkelt er det ikke her.
Man skulle anta at filmens målgruppe ligger hos gutter i 10-12 års alderen. Dessvere for importbyrået er aldersgrensen satt til 15 år, noe som er svært vanskelig å skjønne da den ikke er forferdelig voldelig. At noen over 15 skulle ha utbytte av Last of the Dogmen er også vanskelig å forestille seg.
BJØRN GABRIELSEN