Rettferdighetssøkeren

Med sitt eget liv som innsats får Koigi wa Wamwere endelig verdensopinionens oppmerksomhet rundt forholdene i Kenya. Hans egen mulige død synes nærmest å være uvesentlig.

Noen ganger føles det ganske meningsløst å anmelde bøker. For undertegnede er dette en av de gangene. Når man vet at forfatteren sitter fengslet i Kenya med trusselen om dødsstraff hengende over hodet, blir man fylt med helt andre følelser enn det som kreves for å gjennomføre mer kjølige litterære analyser. Nå er vel heller ikke Drømmen om frihet en vanlig biografi, til det er den for full av fremtidige ambisjoner på Kenyas vegne, selv om mer tradisjonelle biografiske skildringer av Wamweres liv utenfor politikken også har sin plass. At Wamwere er en homo politicus gjennomsyrer imidlertid hele fremstillingen. Når valget etter endt utdanning i USA står mellom å fortsatt være i Amerika eller å reise tilbake til Kenya, er det ikke tvil i Wamweres tanker: Han skal tilbake. Tilbake for å bli politiker. At slekten hjemme i Kenya setter Wamwere under et sterkt press for at han heller skal innta en plass i korrupsjonens hierarki, hjelper heller ikke. Full av impulser og inspirasjon fra Malcolm X, sitt amerikanske statsvitenskapsstudium og fra sin ungdommelige opprørstrang setter han i gang.

Skuffelsene lar imidlertid ikke vente på seg og Wamwere skjønner fort at et moderne svart diktatur ikke er særlig annerledes enn kolonitidens hvite. Selv om Wamwere ikke lykkes i å bli valgt inn Det kenyanske parlamentet pga. regjeringspartiets valgfusk, er han slett ikke ufarlig for det sittende regimet. Wamwere fortsetter sin politiske kamp, og blir til slutt fengslet og torturert, anklaget for å motarbeide det sittende regimet. Ute etter fem år fortsetter Wamwere kampen. Regimet synes imidlertid at en død opposisjonspolitiker er bedre enn en levende, noe som etter hvert bringer Wamwere til Norge som politisk flyktning.

Og det er tiden i Norge som synes å ha videreutviklet Wamweres politiske visjoner: Det er nemlig liten tvil om at et sosialdemokratisk styresett synes innbydende som utgangspunkt for det fremtidige kenyanske samfunn. Selv om beskrivelsene Koigi wa Wamwere gir av Norge som det «idealtypiske» samfunn kunne få noen og enhver til å bli pinlig berørt, spesielt når man tenker på vårt nylig avholdte valg.Men det er kanskje nettopp dette man må ha i tankene for å forstå hvilket regime Wamwere kjemper mot i sitt hjemland. Et regime som ikke unnslår seg noen midler for å forbli ved makten. For de som lurer på hvilken mental tilstand Wamwere befinner seg i etter å ha vært feilaktig anklaget og fengslet over så lang tid, er svaret oppløftende: Hans eksiltilværelse i Norge har nok tæret på både stolthet og æresfølelse. Beskrivelsene av hvordan det er å måtte forlate sitt hjemland og sin familie for å leve i eksil burde være obligatorisk lesning hos Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter. At Wamwere nå ser på sin ufrivillige fengselstilværelse som meningsfylt politisk arbeid blir derfor ikke stukket under en stol. Ved å bruke sitt eget liv som innsats får Wamwere endelig verdensopinionens oppmerksomhet rundt forholdene i Kenya. At hans politiske arbeid kan lede til hans egen død, synes nærmest å være uvesentlig.

Skal Afrika noengang komme seg ut av gjørma, trenger kontinentet politikere som Koigi wa Wamwere. Macaria wa Kihooto er navnet Wamwere gir seg selv i boken. Navnet betyr rettferdighetssøkeren, og Drømmen om frihet kan blant annet leses som rettferdighetssøkerens politiske manifest. Vi må alle håpe at det ikke blir hans politiske testamente.

BJØRN STENSAKER

Rettferdighetssøkeren

Artikkel automatisk generert, 06/10-95, kl. 01.00 redaksjon@morgenbladet.no Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.

Artikkel automatisk generert, 06/10-95, kl. 01.00 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.