RASEPOLITIKK: Både svarte og hvite politikere vil søke å utnytte tirsdagens dom i saken mot O.J. Simpson. Dette vil føre til en ytterligere polarisering av det amerikanske samfunnet.
På bakgrunn av dette er det mange i USA som vil stille spørsmål ved forskjellige sider av rettsvesenet. Gjennom ni måneder har det amerikanske folk fått et innblikk i rettssystemet som både har forsterket og forandret tidligere oppfatninger. I tillegg er saken så full av politiske sprenglegemer at den også vil føre til politiske endringer.
Hvilket forhold en har til skyldspørsmålet i saken mot Simpson vil nødvendigvis føre til forskjellige meninger om hva som er galt i systemet. Meningsmålinger har vist at befolkningen er delt i skyldspørsmålet. Flertallet av hvite tror Simpson er skyldig, mens langt de fleste svarte tror han er offer for et komplott. I mange svartes tankegang føyer O.J. seg inn i en rekke av suksessfulle svarte menn som er blitt offer for det hvites rettsapparat. Mike Tyson ble dømt for voldtekt, Washingtons borgermester Marion Barry gikk i en FBI-felle og ble tatt for kokainbruk, høyesterettsdommer Clarence Thomas ble anklaget for seksuell trakassering. Og dette er bare overflaten. Alle undersøkelser viser at svarte lettere blir dømt og får hardere straffer enn hvite. Slik tenker en seg at det hvite samfunnet knekker svartes håp. Saken mot O.J. var bare det siste komplottet, men denne gangen slo det feil.
For de som tror Simpson er skyldig er saken selvfølgelig en annen. Ved å benytte mesteparten av sin formue til å skaffe seg dyktige advokater har O.J. kjøpt seg fri. Advokatene har trenert saken, utnyttet alle lovens hull og tvetydigheter, uthult begrepet rimelig tvil og uhemmet spilt på rasespørsmålet overfor en hovedsakelig svart jury. Slik har rettssystemet spilt fallitt.
Frifinnelsen av Simpson vil ytterligere forsterke dette forholdet. Saken passer perfekt for det republikanske partiet når det nå nærmer seg presidentvalg. Ved å kritisere rettssaken og foreslå nye rettsregler styrkes profilen som et lov- og ordensparti. I tillegg kan en på en subtil måte trekke på de rasistiske strømningene i store deler av den hvite velgermassen.
Det demokratiske partiet er livredd for at republikanerne skal tjene på saken og vil derfor unnse seg for å forsvare utfallet.
President Clintons korte uttalelse om at utallet må respekteres viste dette, tydeligere kan ikke en president gjøre det klart at dette liker han ikke.
Svarte politikere vil ikke ha større skrupler ved å utnytte saken. De sterke følelser som er vist i den svarte delen av befolkningen vil enhver politiker som ønsker gjenvalg utnytte seg av. I de deler av USA der svarte utgjør et flertall vil saken bli holdt ved like som et symbol på undertrykking. Slik ble den oppfattet av mange svarte og slik vil den leve videre.
Både blant svarte og hvite politikere er det grunn til å forvente at de mer ekstreme vil vinne på saken. På begge sider er en misfornøyd og dette nører opp under ekstremismen. I kraft av sitt flertall kan en derfor forvente at hvite lov og orden forkjempere vil vinne frem med sine krav om ytterligere innstramninger i tiltaltes rettigheter.
På TV tirsdag kunne en se reaksjonene til elevene på en hovedsakelig svart ungdomsskole i Los Angeles. Da O.J. ble frikjent jublet hele salen. Ut i fra statistisk erfaring vil mange av disse elevene om få år havne i rettsapparatet, et apparat der tirsdagens dom kan ha ført til at deres muligheter til rettferdighet er blitt mindre. Slik sett er disse jublende elevene O.J.-sakens egentlige tapere.