![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Offentlig botsgang for pressen! Menighetsfakultetets Lars Østnor har fremmet et radikalt forslag om hvordan mediene kan redde seg selv. Dette og andre innspill fra etikkprofessorens side kom under et foredrag i Redaktørforeningen nylig. Fra journalisthold betegnes Østnors mediekritikk som konstruktiv.
- Medienes arbeidssituasjon åpner for en viss tabbekvote. Dette har jeg ingen problemer med å akseptere. Men spørsmålet er: Hva gjør man i ettertid? Mitt inntrykk er at man ofte er altfor tilbakeholdne med å komme med beklagelser. Fellende uttalelser fra pressens faglige utvalg skyves bort i krinkler og kroker. Dette er uheldig.
- Hvorfor?
- Fordi det på sikt undergraver medienes troverdighet.
- Du ønsker en god, gammeldags kristen botsgang?
- Det fine er at gjennom en skikkelig botsgang, så får man også tilgivelse. Tillitsforholdet mellom publikum presse bedres.
- Beklagelser over halve forsiden av Dagbladet?
- Selve plasseringen vil jeg ikke legge meg opp i. Men det er avgjørende at den eventuelle beklagelsen blir synlig.
- Vi har allerede utviklet en viss politikerforakt, du frykter altså at journalister og medier er de neste på listen?
- Jeg ser faren. Jeg ser en viss fare for at mediene idag faktisk er i ferd med å undergrave sin egen posisjon.
- Hvilke kriterier må bør ligge til grunn for en høy medieetisk standard?
- Jeg er veldig opptatt av formelen fellesskap.
- Hva innebærer det?
- At det etiske hovedkrav til medieverden må være at den tjener til å bygge gode mellommenneskelige relasjoner. Mediene må også være med på å skape ordninger i samfunnet som preges av samhørighet.
- Og slik er det ikke idag?
- Endel medier fungerer på en slik måte, at de kun bidrar til å underbygge nytelsen, opplevelsen og egoismen. Særlig endel av de mer kommersielt pregete mediene sliter med dette.
- Sliter og sliter, fru Blom…
- Mediene samfunnsrolle idag er uklar. Det sosialetiske perspektivet må avklares.
- Du er opptatt av medienes ideele mål?
- Ja. Jeg har tatt til orde for en revitalisering av slike målsettinger.
- Hva slags målsettinger?
- Redaktørplakaten fastslår at redaktøren alltid skal ha pressen ideelle mål for øyet. Men når jeg tok for meg medienes samlede målsettings-dokumenter, oppdaget jeg at de kun gir klar melding når det gjelder økonomiske mål. De er også relativt klare når det gjelder stillingstagen til den partipolitikk.
- Uavhengighet for enhver pris?
- Forsåvidt. Men poenget er at norsk medieverden befinner seg i spenningsfeltet mellom gammel og ny tradisjon. Den gamle er at mediene var kulturfaktorer, verdibærere. Den nye tradisjonen søker en tilpasning til kundenes behov og ønsker. Underholdning og reklame. En revitalisering av medienes ideelle mål vil altså innbære at mediene fortsatt må være formende, byggende samfunnskrefter. Erkjennelsen av at mediene er den fjerde statsmakt fordrer en klarhet i forhold til politiske verdier og idealer.
- Hva vil dette innebære i konkret redaksjonsarbeide?
- Mitt inntrykk er at det hersker stor usikkerhet i forhold til hvilke verdier og idealer den enkelte journalist skal legge vekt på. Man mangler identitet så og si. Et klarere syn på hvilket budskap man skal formidle vil sannsynligvis samle mange redaksjoner.
- Hvordan kan man få de gjennomkommersielle medier på bedre tanker?
- Jeg har tro på både offentlig klage og boikott-aksjoner.
- Tror du ikke at pengemediene kan se på det som god buisness å ha ha gode kultur- og holdningssaker?
- Absolutt. De er jo nettopp opptatt av å gi folk det de ønsker. Et folkekrav om eksempelvis høyverdige kulturinnslag, teater, film, musikk - ville utvilsommt påvirke dem.
- Er tiden moden?
- Ærlig talt; jeg vet ikke.
- Vi kan vel ikke se bort fra at underholdningsaspektet blir stadig mer dominerende?
- Nei. Ta diskusjonsprogrammene for eksempel. Det er en reell fare for at meningsbrytningen i samfunnet blir skadelidende under det showpreg som nesten alle etermedier legger opp til.
- Blir ikke resultatet av din tenkning en mere konform presse?
- Min apell om en felles målsettning for norske medier, gjelder kun de etisk mål. Kulturelle og politiske saker kan selvfølgelig profileres forskjellig. Men jeg mener altså at det er avgjørende for medienes etiske standard å tenke samfunnsnytte.
- Ser du ingen fare i at mediene utelukkende tenker samfunnsnyttig?
- Min oppfordring til besinnelse på medienes samfunnsmesige funksjon, er først og fremst ment som et supplement til den nåværende medieetikken.
- Og hvordan er så den?
Dagens medieetikk er regelpreget. Mitt ønske er at den enkelte journalist ikke bare skal være opptatt av hvordan man fakisk opptrer i forhold til en kilde. Horisonten må utvides. Vekselsspillet mellom, for eksempel, avishuset og leseren må taes i betraktning. I bunn og grunn apellerer jeg til journalistens sjel. I mitt fordrag til Redaktørforeningen stilte jeg nettopp dette spørsmålet: Hva er viktig for dere? Hva er det egentlig dere vil? Hva brenner dere for?